FAQ

FAQ

Spørsmål og svar for prosjektet Kildn

Hva er Kildns visjon?

Kildn skal bli verdens første nullutslippshavn for internasjonal, nasjonal og lokal passasjertrafikk og snuhavn for cruiseskip, hjemmehavn for fjordturisme og for den regionale blå bybanen

Hvem er det som står bak dette prosjektet?

Initiativtaker til prosjektet er Tertnes Holding AS, og eiendommen vil bli videre utviklet av eiendomsselskapet Rexir Holding AS. COWI har utviklet visjonsstudiet Kildn på vegne av og i samarbeid med Tertnes Holding.

Hva er historien bak navnet Kildn?

Ideen om Kildn begynte for 15 år siden, og vi har de siste fire årene jobbet med konkretisering av visjonen. Selve navnet kom tidlig i prosessen som en arbeidstittel. Vi snakket mye om at dette prosjektet kunne bli opphavet til en ny måte å utvikle skipsfarten på – i en grønnere retning. En kilde til inspirasjon for havner og skipsfart over hele Norge – kanskje hele verden.

Gjennom årene har vi diskutert ulike navn, både med internasjonalt tilsnitt eller søkt etter gamle navn fra skipsfartstradisjoner på Vestlandet. Vi har vurdert stedsnavn og lett etter inspirasjon i gamle båttyper og maritime miljøer. Men i det daglige arbeidet falt vi alltid tilbake til Kilden.

Navnet Kilden sier noe prosjektets aspirasjon. Kilden til en renere verden. Kilden til grønn energi. Kilden til fremtiden. Det har inspirert oss som har jobbet med prosjektet veldig til å se fremover. For oss handler det om nyskapning og bærekraft. Et senter for liv og energi, som bidrar til vekst og positive ringvirkninger. Kilden dukket ofte opp som begrep i vår visjon.

Etter hvert skjønte vi at Kilden kom til å bli hengende med prosjektet. Men i og med at Kilden er mye benyttet i andre sammenhenger, som på kjøpesentre, kulturhus måtte vi skille oss ut. Det var da vi bestemte oss for å ta ut e’en for å gjøre navnet til både et egennavn og en logo – og Kildn ble bestemt.

Hvilke politikere har godkjent dette?

Prosjektet har enda ikke vært oppe til politisk behandling ennå. Prosjektet ble for første gang presentert i et formannskapsmøte for Askøy kommune 19. mai. Vi ser nå frem til videre dialog og innspill fra politikere, lokalmiljøet og andre interessenter.

Vil det komme noen konsekvensutredninger av arbeidet?

Ja, hvis politikerne på Askøy mener at dette er et interessant prosjekt å utrede, vil det settes i gang en reguleringsprosess. Prosjektet er åpenbart stort nok til å utløse krav om konsekvensutredninger på mange områder. Det er viktig for alle parter å ha et grundigst mulig grunnlag å basere beslutningen om bygging på. Hva som vil omfattes av utredninger blir en del av del av den politiske beslutningsprosessen lenger ned i løypa. Dette munner til slutt ut i en reguleringsplan som politikerne skal ta stilling til.

Når tror dere at prosjektet vil stå ferdig?

Vårt mål er at havnen kan ta imot de første båtene innen 2026. Fremdriften vil imidlertid avhenge av politisk vilje, samt kompleksitet i prosjektering og bygging. For å få gjort de nødvendige konsekvensutredningene, må Askøys politikere starte en reguleringsprosess der vi utreder ulike løsninger. Dersom reguleringsprosessen kan iverksettes allerede i 2020, vil man kunne planlegge dette parallelt med planene for havneutvikling fra Bergen Havn, og fjordturisme og blå mobilitet fra Vy Fjord1 Reiseliv frem mot 2026.

Regjeringen har som mål å etablere utslippsfrie havner innen 2030. Nasjonalt ønsker Kildn å spille en vesentlig rolle i Regjeringens satsing innenfor grønn skipsfart, og bidra til å flytte trafikk fra veg til vann gjennom innovative løsninger og samarbeid.

Vil dette bidra til å skape arbeidsplasser?

Ja, Kildn vil bidra med et betydelig antall nye og grønne arbeidsplasser. Havnen er unik som sammensatt snuhavn for cruiseskip og hjemmehavn for fjordturisme og den blå bybanen. I Kildns visjon har vi også sett på mulighetene for hotell, konferansefasiliteter, kontorlokaler for større selskaper og forskning, restauranter, kafeer, butikker, terminalvirksomheter for logistikk og frakt, snuhavnfunksjoner, arbeidsplasser tilknyttet fornbybare energikilder som batterilagring m.m.. Mulighetsrommet vil kartlegges og utredes gjennom reguleringsprosessen.

Hvordan skal prosjektet finansieres?

En lønnsom finansieringsmodell er en avgjørende forutsetning for realisering. Vi er allerede godt i gang med utredningen. Det er både naturlig og nødvendig at modellen videreutvikles og oppdateres gjennom reguleringsprosessen etter hvert som vi får utført konsekvensutredninger og politiske føringer.

Helt konkret jobber EY nå med å videreutvikle en kompleks økonomimodell, hvor man mater inn ulike parametere for inntjeningspotensialet for de ulike funksjoner basert på areal, prognosescenarioer på antall besøkende omsetning osv. I tillegg vil faktorer knyttet til bygging, skatter, finansieringsbetingelser etc. regnes inn. Modellen lager også estimater for ringvirkningseffekter med hensyn til verdiskapning, både i byggeperioden og driften etterpå.

Poenget er at man legger inn tall i modellen etter hvert som prosjektet formes, slik at dette blir en dynamisk modell der vi også kan simulere et utall ulike sammensetninger, løsninger og størrelser.   Det er nødvendig for alle involverte og berørte parter at dette prosjektet blir økonomisk bærekraftig. Det har vi troen på at vi skal få til i samarbeid med sterke partnere. Vi setter ikke spaden i jorden før vi har en modell som viser fortjeneste med ønsket margin. En slik modell må vi uansett ha for å kunne invitere investorer og samarbeidspartnere på ulike nivå.

Hvordan vil prosjektet ligge i terrenget?

Området er kupert og vanskelig tilgjengelig med loddrett fjell ned i sjøen, avbrutt av Eidsvika. Bygget legges forsiktig inn i formasjonen i landskapet og på en slik måte at man unngår inngrep så mye som mulig.  Hovedbygget er formet som halvsirkel med gradert taklandskap fra høyest punkt i nord til laveste punkt i sør. Kildn bygges inne i Eidsvika og kaianlegg og terminaler bygges inntil terreng.

Det er et mål at Kildn skal gli mest mulig naturlig inn i terrenget. Alle naturområder er sårbare og vi er opptatt av å bevare mest mulig natur. Eksisterende rekreasjonsmuligheter vil utbedres med økt tilgjengelighet og universell utforming. Det vil sikres og tilføres egne aktivitetsmuligheter inne i Eidsvika. Men her vil vi være opptatt av å få gjort grundige økologiske utredninger og få innspill fra fagmiljøer og innbyggerne på Askøy i en reguleringsprosess.

Kildn er tegnet inn med nye utkikkspunkter, tilrettelagt arkitektur og et grønt «operatak» som en del av et nytt friområde for de turglade på Askøy.

Hvordan vil dere ivareta rekreasjonsmulighetene for de som benytter seg av området?

Hovedbygget i Eidsvika vil koble terreng i nord med terreng og sjøfronten i sør ved å etablere et grønt tak hvor man kan gå. Det vil sikres og tilføres egne aktivitetsmuligheter inne i Eidsvika. Men her vil vi være opptatt av å få gjort grundige økologiske utredninger og få innspill fra fagmiljøer og innbyggerne på Askøy i en reguleringsprosess.

Kildn er tegnet inn med nye utkikkspunkter, tilrettelagt arkitektur og et grønt «operatak» som en del av et nytt friområde for de turglade på Askøy.

Hvordan vil prosjektet påvirke lokalmiljøets faun og flora?

Vi er veldig opptatt av å løse på en god og forsvarlig måte. Det er kulturlandskap, og vi ønsker å gjøre så liten inngripen i det som mulig. Prosjektet skal ta hensyn til naturen og biologisk mangfold. Økologer har gjort vurderinger av miljøet, og det er ikke funnet noen viktige terrestriske naturtyper, dyrearter eller kulturlandskap som er truet av utbyggingen. I prosjektet er vi opptatt av å bevare mest mulig natur, derfor vil vi også i en reguleringsprosess gjøre utvidede konsekvensanalyser av hvordan naturmangfoldet vil bli påvirket.

I visjonsstudiet har vi sett på hvordan Kildn kan gli mest mulig naturlig inn i terrenget. Området er i dag lite tilrettelagt og brukt som turområde. Derfor har vi sett på løsninger med grønne tak, turstier og universell utforming som tilgjengeliggjør området for Askøys innbyggere og tilreisende.

Skal man nå flytte all trafikk fra cruiseskip fra Bergen havn til Askøy?

Nei. Bergen er i dag den største anløpshavnen for cruiseskip i Norge, og fjordturismen genererer betydelige inntekter for næringslivet i regionen. Samtidig har kommunen besluttet å redusere antall cruiseskip til Bergen sentrum fra åtte til tre anløp per dag. Dette krever en ny løsning.

Som snuhavn for cruiseskip kan Kildn fungere som en komplementærhavn til Bergen Havn. Dette vil være et viktig tilskudd for å sikre at Bergensregionen har kapasitet og fleksibilitet til å ta imot den forventede økningen i fjordturismen i regionen.

Eidsvika på Askøy ligger strategisk plassert i innseglingen til Bergen, og kan dermed også bli en sentral brikke i blå bybane som ladestasjon og et knutepunkt som kobler Bergen, Flesland og den nye havna på Ågotnes. Havneanlegget har potensiale til å forsyne fem store cruiseskip, samt en flåte av elektriske hurtigbåter som utgjør kollektivtrafikken for en blå bybane som betjener Bergensregionen.

I stedet for at alle cruiseskipene må inn til Bergen, så kan noen av de legge til på Askøy. Der får de alle nødvendige forsyninger og lader batteriene. Passasjerene fraktes til og fra Bergen, Flesland eller fjordene med et rutenett av elektriske hurtigbåter, også kjent som den blå bybanen.

Målet er å bygge en nullutslippshavn med landstrøm til cruiseskip som produserer strøm til eget forbruk og vil forurense minimalt. Vår visjon er å utvikle Norges største (og første) grønne nullutslippshavn for cruisebåter og ferger. Vi vil stille krav om elektrisk/utslippsfri innseiling for cruiseskip og hurtigbåter, slik som også blir praktisert av Bergen Havn. Dette mener vi at vil være mulig, og støtter også opp om myndighetens handlingsplan for grønn skipsfart der man har stilt krav til nullutslipp fra cruiseskip i verdensarvfjordene senest i 2026, og har som mål å ha utslippsfrie havner innen 2030.

Hva med all køtrafikken på Askøybroen, vil man få enda mer trafikk?

Nei. Vi ønsker at prosjektet skal bidra til å flytte persontrafikk fra land til sjø. Med dette prosjektet kan Kildn bidra til å etablere den blå bybanen for Bergensregionen, som vil avlaste dagens vegnett for trafikk. Eventuell trafikk som tilkommer på grunn av prosjektet, må utredes nærmere i en reguleringsprosess.

Det vil uansett være et mål å styrke miljøvennlig transport i regionen, samt tilrettelegge for minst mulig trafikk på vegnettet. Det er naturlig å planlegge slik at avganger og annen nødvendig trafikk legges utenom rushitd.

Hvordan vil dere løse elektrifiseringsutfordringene med store skip som skal ha strøm?

Regjeringen har som mål å etablere utslippsfrie havner innen 2030. Det gir derfor ingen mening å planlegge en fremtidsrettet ny havn uten at den er utslippsfri og baserer seg på fornybar energi. Noe annet vil ikke være bærekraftig eller lønnsomt på sikt. Vår visjon er å utvikle Norges største (og første) grønne nullutslippshavn for cruisebåter og ferger (blå bybane). Vår ambisjon er at prosjektet står ferdig i 2026.

Helt konkret har vi så langt undersøkt muligheten for å etablere et energikonsept som gjør havnen selvforsynt med fornybar energi, for å belaste strømnettet minst mulig, og føre eventuell overskuddsenergi ut igjen i strømnettet. Energilagring er mulig å etablere i fjellet, og et mikrogrid med smart energidistribusjon vil kunne kompensere for den ekstra effektbelastningen havnen får når skipene kobles til landstrøm.

Vi vil stille som krav at alle store skip og ferger som skal legge til havnen, har utslippsfri innseiling, som også vil være de samme kravene som stilles fra Bergen Havn.

Dette er tenkt gjennomført ved å balansere optimal utnyttelse fra fire forskjellige mulige fornybare energikilder:

  1. Termisk energi hentet fra 100 meters dyp i sjøen som sørger for å dekke kjølebehovet ved  å varmeveksle sjøvannet med ferskvann som kjøles ned og distribueres rundt på anlegget.
  2. Solcellepaneler som dekker ca. 23.000m2 av takets flate vil dekke et betydelig energibehov i anlegget.
  3. Batterilagring i fjell som sørger for supplerende effekt til landstrøm. Det bidrar til å redusere behovet for strøm fra kraftnettet på Askøy.
  4. Saltvannpumpekraftverk hvor energi benyttes til å pumpe vann opp i store høyder når en kan bruke effekt og energi, for så å slippe vannet ut gjennom en turbin når en har behov for effekt og energi. Samme prinsipp som for batteri, og vil også bygges inne i fjell.

Turister tar potensielt med seg koronavirus – er ikke dette veldig dårlig timing å lansere en havn for masseturisme?

Vi følger myndighetenes anbefalinger og utviklingen av helsesituasjonen tett, og vil selvfølgelig sørge for at havnen følger alle nye lover og forskrifter som måtte komme i kjølvannet av pandemien. Det kommer en tid etter korona. Vi må lære av det som har skjedd, og være forberedt på de utfordringene fremtiden gir. Prosjektet har stort potensiale som regionalt beredsskapssenter, som kan undersøkes nærmere i en reguleringsprosess.

Ideen om denne havnen begynte for 15 år siden, og vi har de siste fire årene jobbet med konkretisering av visjonen. Vi har nå kommet til et punkt, hvor vi ønsker å dele visjonen med politikere, innbyggere og andre aktører, slik at de kan komme med innspill til hvordan visjonen kan bli virkelighet.

Samtidig foregår det parallelt en stor satsing på grønn skipsfart, Bergen Havn har ambisiøse planer for det neste tiåret. En rekke sammenfallende initiativ innenfor havneutvikling og fjordturisme vil i de kommende årene materialisere seg, og det er derfor viktig at vi i lys av dette utredet mulighetene et slikt prosjekt kan gi – også i lys av pandemiens mulige langsiktige konsekvenser for havnedrift og fjordturisme. Timingen for å tenke fremover, planlegge fremtiden og investere i grønn omstilling nå, er helt riktig og nødvendig.

Derfor håper vi det er politisk vilje på Askøy til å igangsette en reguleringsprosess knyttet til Kildn, som vil bidra til å kartlegge konsekvensene og konkretisere omfanget og utnyttelse av mulighetene prosjektet representerer.