FAQ

Kildn skal bli verdens første reelle nullutslippshavn for sjøgående passasjertrafikk og en arena for videre forskning og grønn havneutvikling.

Fjordmetro og fjordturisme: Kildn skal bli et viktig knutepunkt for den regionale fjordmetroen og et utgangspunkt for fjordturisme for hele regionen.

Nullutslippshavn: Kildn vil bli den første reelle nullutslippshavnen i verden som kun benytter rene og fornybare energikilder til forsyning av fartøyer, bygningsmasse og drift av havnen.

Grønne arbeidsplasser: Kildn skal etablere nye grønne arbeidsplasser innen en rekke fag og yrker og være en attraktiv lokalisering for selskaper og organisasjoner, særlig tilknyttet ren energi og destinasjonssektoren samt forskning, utvikling og undervisning.

Initiativtaker til prosjektet er Tertnes Holding AS. Tertnes Holding har røtter tilbake til 1902 og dagens eier er 4. generasjon av entreprenører som har drevet dette selskapet frem. Virksomheten har de siste 25 år vært under stor utvikling og har i dag investeringer i både entreprenør –, industri-, eiendom- og investeringsvirksomheter.

Tertnes Holding har tatt aktive grep for å være i forkant av og en pådriver i den grønne omstillingen. Uavhengig av om vår aktivitet skjer på sjø eller land, så påvirker alle utslipp fra aktivitetene miljøet, havene og derved økosystemene over hele verden. Verken CO2 eller plast bryr seg om landegrenser, og derfor er alle tiltak like viktige, uansett hvor de settes i verk. Det er derfor stort fokus på reduksjon av utslipp i selskapene våre, helt fra de enkelte gjøremål i hverdagen og helt opp til styrearbeidet i det enkelte selskap.

Ideen om Kildn begynte for over 15 år siden, og vi har de siste fem årene jobbet med konkretisering av visjonen. Selve navnet kom tidlig i prosessen som en arbeidstittel. Vi snakket mye om at dette prosjektet kunne bli opphavet til en ny måte å utvikle skipsfarten på – i en grønnere retning. En kilde til inspirasjon for havner og skipsfart over hele Norge – kanskje hele verden.

Gjennom årene har vi diskutert ulike navn, både med internasjonalt tilsnitt eller søkt etter gamle navn fra skipsfartstradisjoner på Vestlandet. Vi har vurdert stedsnavn og lett etter inspirasjon i gamle båttyper og maritime miljøer. Men i det daglige arbeidet falt vi alltid tilbake til Kilden.

Navnet Kilden sier noe prosjektets aspirasjon. Kilden til en renere verden. Kilden til grønn energi. Kilden til fremtiden. Det har inspirert oss som har jobbet med prosjektet veldig til å se fremover. For oss handler det om nyskapning og bærekraft. Et senter for liv og energi, som bidrar til grønn vekst og positive ringvirkninger. Kilden dukket ofte opp som begrep i vår visjon.

Etter hvert skjønte vi at Kilden kom til å bli hengende med prosjektet. Men i og med at Kilden er mye benyttet i andre sammenhenger, som på kjøpesentre, kulturhus måtte vi skille oss ut. Det var da vi bestemte oss for å ta ut e’en for å gjøre navnet til både et egennavn og en logo – og Kildn ble valgt.

Det er helt nødvendig å få fart i det grønne skiftet dersom man skal ha mulighet til å redusere utslipp og redusere den globale oppvarmingen. Målet med Kildn er å flytte mest mulig persontrafikk fra land til sjø på en bærekraftig måte, dvs å gå over til utslippsfri transport i fremtiden – så fort som mulig, på en bærekraftig måte.

Initiativet bak Kildn bygger på en rekke politiske føringer på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som beskriver den fremtiden Norge og Europa ønsker å utvikle seg mot. Et nullutslippssamfunn er en gitt målsetting mot 2050, der 55% utslippsreduksjoner er en målsetting innen 2030. Det vises blant annet til Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart der målsettingen er utslippskutt på 55 % innen 2030, og 80-95 % innen 2050. Pr i dag ligger man langt etter ønsket reduksjon for å nå målene, og det kreves kraftige og drastiske tiltak for å unngå å overskride 1,5 graders målet.

Kildn er et vinn-vinn-prosjekt for regionen.  Askøy vil få økt aktivitet og økte inntekter, Vestland vil få flere turister som kan bidra til å redusere kostnadene i kollektivtrafikken, og Bergen kan få bedre fordeling av turiststrømmene.

Man trenger storskala, konkrete og gjennomførbare innovasjonsprosjekter som Kildn for å utvikle de praktiske svarene på dagens utfordringer og fremtidens mål. Det verste vi kan gjøre er å ikke gjøre noe.

Ja, prosjektet er så stort at det vil bli utarbeidet en rekke konsekvensutredninger i forbindelse med reguleringsplanprosessen. Det er viktig for alle parter å ha et mest mulig grundig og faglig basert grunnlag å basere beslutningen om bygging på. Hva som vil omfattes av utredninger blir en del av den politiske beslutningsprosessen lenger ned i løypa, men forhold som biologisk mangfold, kulturminner, landskap, klimagassregnskap mv vil bli grundig vurdert. Disse utredningene vil bli en viktig del av en endelig reguleringsplan som politikerne skal ta stilling til.

Det er foreløpig estimert ca 3 års byggetid for havneprosjektet. Byggingen kan starte når alle offentlige prosesser er gjennomført, dvs når reguleringen er ferdig og byggetillatelse er gitt. Fremdriften vil  også avhenge av kompleksitet i utredninger, prosjektering og bygging.  Det er ønskelig å planlegge prosjektet parallelt med planene for havneutvikling i regionen, samt koordinere prosessen med aktuelle samarbeidspartnere innen reiseliv, rederier og andre interessenter.

Under forutsetning av at kommunens KPA-prosess og våre reguleringsplaner blir ferdig og vedtatt i 2024, vil anlegget kunne stå ferdig i løpet av 2027.

Ja, Kildn vil bidra med et betydelig antall nye arbeidsplasser i kommunen. Havnen vil bli snuhavn for ulike typer passasjerbåter og hjemmehavn for fjordturisme og fjordmetroen. I Kildns visjon har vi også sett på mulighetene for hotell, konferansefasiliteter, kjøkken/spisesteder, kontorlokaler for større selskaper tilknyttet maritim virksomhet inklusive forskning og utvikling, kafeer, kiosker, terminalvirksomheter for logistikk og frakt, snuhavnfunksjoner, arbeidsplasser tilknyttet fornybare energikilder som batterilagring m.m..

Prosjektet har siden oppstarten jobbet med forretningsmodellen for havnen, og det vil ikke bli behov for offentlige midler for å realisere prosjektet. Havnen vil altså bli 100% finansiert uten at det går ut over noen skattebetalere. Tvert imot vil prosjektet gi gode skatteinntekter til både kommune og stat, både i anleggsfasen og ikke minst i driftsfasen.

Endelig forretningsmodell blir satt utfra hva man får lov å bygge i gjennom en ordinær planprosess. Poenget er at man legger inn tall i modellen etter hvert som prosjektet formes, slik at dette blir en dynamisk modell der man også kan simulere et utall ulike sammensetninger, løsninger og størrelser. Det er nødvendig for alle involverte og berørte parter at prosjektet blir økonomisk bærekraftig, noe man vil få til i samarbeid med sterke partnere. Vi setter ikke spaden i jorden før vi har en modell som viser at prosjektet er økonomisk bærekraftig.

Plasseringen på sørvest-spissen av Askøy er optimal for den funksjonen Kildn er tiltenkt å ha. Plasseringen ligger midt i nord-sør leden utenfor Bergen og i krysset mellom 3 viktige leder. Det ligger ingen hindringer i innseilingen fra nord, det er kort vei til både Bergen sentrum og Bergen Lufthavn/Flesland, samt at bunnforhold, strøm, vind og forventede bølgehøyder i turistsesongen gjør det mulig for ulike fartøyer å legge til kai.

Vi har undersøkt ulike alternativer til plasseringer av prosjektet inklusive eksisterende havneområder, men vi har ikke funnet realistiske alternativer til “Kjerringodden” sørvest på Askøy. Dette handler om muligheten til å kombinere turisttrafikk med kollektivtrafikk, innseiling, bunnforhold, kailengder, visuelle forhold, eksisterende virksomhet mv.

Det vil ikke være befolkningsgrunnlag nok til å bygge ut en Fjordmetro med omfattende rutenett og mange avganger i regionen dersom den kun skal utføre arbeids- og fritidsreiser.

Konseptet Fjordmetro baserer seg på at man kan frakte turister i tillegg til eller sammen med turister. Det gir et nytt inntektsgrunnlag slik at man kan ta inn flere båter med hyppigere avganger.

Det gir også muligheter for rene turistruter midt på dagen da det er lavt antall jobbreiser. Kombinasjon av kollektiv- og turistreiser er også helt i tråd med reisemålsutvalgets innstilling i NOU 2023:10 “Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid”.

Derfor er det viktig at det er kort vei, enkelt og praktisk for turistene å gå av et passasjerskip og om bord på en hurtigbåt. Vi ser ingen muligheter for å realisere fjordmetroen uten at turister fra nasjonale og internasjonale passasjerbåter kan gå i land i samme havn.

Plasseringen av Kildn er optimal i denne sammenheng, midt i “veikrysset” der tre hovedleder møtes og med korte avstander til både Bergen og Flesland.

Vi er veldig opptatt av å løse dette på en god og forsvarlig måte. Tresmarka er kultur- og friluftslandskap, og vi ønsker å gjøre så liten inngripen i det som mulig. Prosjektet skal ta hensyn til naturen og biologisk mangfold. Biologer har allerede gjort innledende vurderinger av miljøet, og det er ikke funnet noen viktige terrestriske naturtyper, dyrearter eller kulturlandskap som vil bli truet av utbyggingen. I prosjektet er vi opptatt av å bevare mest mulig natur, derfor vil vi også i en reguleringsprosess gjennomføre  nødvendige konsekvensanalyser av hvordan naturmangfoldet vil bli påvirket, både over og under vann. På bakgrunn av dette er det også bestemt at anleggets omfang skal reduseres og at bygningsmassen etableres på “Kjerringodden” like nord for Brakedalsvika for å skåne naturen og lage minst mulig avtrykk.

Vår løsning innebærer at Kildn glir naturlig inn i terrenget med lite avtrykk. Området er i dag lite tilrettelagt, men brukt som turområde. Derfor har vi sett på løsninger med grønne tak, turstier og universell utforming som tilgjengeliggjør området for Askøys innbyggere og tilreisende. Klatrevegg og bademuligheter i Eidsvika vil opprettholdes.

Nei. Bergen er i dag den største anløpshavnen for cruiseskip i Norge, og fjordturismen genererer betydelige inntekter for næringslivet i regionen. Samtidig har kommunen besluttet å redusere antall cruiseskip til Bergen sentrum fra åtte til tre anløp per dag. Dette krever en ny løsning.

Som snuhavn for ulike typer store passasjerbåter kan Kildn fungere som en komplementærhavn til Bergen Havn. Dette vil være et viktig tilskudd for å sikre at Bergensregionen har kapasitet og fleksibilitet til å ta imot den forventede økningen i fjordturismen i regionen.

Kildn har en strategisk plassering der tre hovedleder møtes, inklusive innseglingen til Bergen. Dermed blir Kildn en sentralt nav for fjordmetroen og et knutepunkt som kobler Bergen, Flesland og den nye havna på Ågotnes. Havneanlegget har potensiale til å forsyne flere store passasjerskip samtidig, samt en flåte av elektriske hurtigbåter som utgjør kollektivtrafikken som betjener Bergensregionen.

I stedet for at alle de store skipene må seile inn til Bergen, så kan noen av de legge til på Askøy og derved også spare ca 5 sjømil med energi – en vei. Der får de alle nødvendige forsyninger og lader batteriene. Passasjerene fraktes til og fra Bergen, Flesland eller fjordene med et rutenett av elektriske hurtigbåter, også kjent som fjordmetroen.

Målet er å bygge en nullutslippshavn med landstrøm til alle typer fartøyer og som produserer strøm til eget forbruk og som vil forurense minimalt. Vår visjon er å utvikle Norges største (og første) grønne nullutslippshavn for nasjonale, internasjonale og regionale fartøyer. Vi vil stille samme krav om elektrisk/utslippsfri innseiling for de ulike typer fartøyer, som etter hvert vil bli praktisert av Bergen Havn. Dette mener vi at vil være mulig, og støtter også opp om myndighetens handlingsplan for grønn skipsfart der man har stilt krav til nullutslipp i verdensarvfjordene senest i 2026, og har som mål å ha utslippsfrie havner innen 2030.

Nei. Vår ambisjon har hele tiden vært å flytte persontrafikk fra land til sjø. Prosjektet Kildn vil bidra til å etablere fjordmetroen for hele Bergensregionen og dermed  avlaste dagens vegnett. Mest mulig trafikk til og fra Kildn skal også skje sjøveien, både persontrafikk, varer og tjenester.

Regionen har som mål å styrke miljøvennlig transport og tilrettelegge for minst mulig trafikk på vegnettet. Det er naturlig å planlegge slik at avganger og annen nødvendig trafikk legges utenom rushtid

Regjeringen har som mål å etablere utslippsfrie havner innen 2030. Vår visjon er å utvikle Norges største (og første) grønne nullutslippshavn for store internasjonale og nasjonale passasjerbåter og mindre hurtigbåter (fjordmetro). Det er derfor helt uaktuelt å bygge en fremtidsrettet ny havn uten at den er utslippsfri og baserer seg på fornybar energi. Vår ambisjon er at prosjektet står ferdig i 2027.

Vi ønsker å  å etablere et energikonsept som gjør havnen selvforsynt med fornybar energi. Det vil  belaste strømnettet minst mulig og føre overskuddsenergi ut igjen i strømnettet. Energilagring er mulig å etablere i fjellet, og et mikrogrid med smart energidistribusjon vil kunne kompensere for den ekstra effektbelastningen havnen får når skipene kobles til landstrøm.

Vi vil stille samme krav som Bergen Havn skal gjøre fra og med 2026. Det betyr blant annet at alle store skip som skal legge til havnen må være utslippsfrie ved kailigge, dvs de må koble seg til landstrøm.

Dette er tenkt gjennomført ved å balansere optimal utnyttelse fra flere forskjellige mulige fornybare energikilder:

1. Termisk energi hentet fra 100 meters dyp i sjøen som sørger for å dekke kjølebehovet ved å varmeveksle sjøvannet med ferskvann som kjøles ned og distribueres rundt på anlegget.
2. Solcellepaneler på takflater og fasader vil dekke et betydelig energibehov i anlegget.
3. Batterilagring i fjell som sørger for supplerende effekt til landstrøm. Det bidrar til å redusere behovet for strøm fra kraftnettet på Askøy.
4. Å utnytte jordvarme er også en miljøvennlig og effektiv måte å redusere energiforbruket fra andre energikilder.

Kildn vil likevel være avhengig av mer energi enn man kan produsere med disse metodene. Prosjektet har meldt inn sitt kraftbehov til BKK og Statkraft, og står i køen for å bli tildelt energi når prosjektet er klart.

Det har versert rykter lokalt om at havneutbyggingen kun er starten, og at det vil komme ytterligere nærings- og boligetablering i området. Dette kan vi bestemt avkrefte!

Det foreligger ingen ønsker eller planer om å etablere ytterligere næring eller boliger i området vi disponerer i Tresmarka. Dette vil komme klart frem i både høringsutkastet til ny kommunedelplan (KPA) og i planprogrammet for Kildn-prosjektet. Tvert imot er prosjektets avtrykk i naturen vesentlig redusert siden planene ble presentert første gang, og utgjør nå bare 5% av området. All bygningsmasse er trukket ut på “Kjerringodden” like nord for Brakedalsvika. Det betyr  at selve Eidsvika ikke blir berørt, og man unngår å komme i konflikt med sårbar natur som  myrområder.

Nei, slett ikke. Kildn har en strategisk plassering der tre hovedleder møtes, inklusive innseglingen til Bergen. Dermed blir Kildn et sentralt nav for fjordmetroen og et knutepunkt som kobler Bergen, Flesland og den nye havnen på Ågotnes. Havneanlegget har potensiale til å forsyne flere store passasjerskip samtidig, samt en flåte av elektriske hurtigbåter som en integrert del av kollektivtrafikken som betjener Bergensregionen.

I stedet for at alle skipene må seile inn til Bergen, så kan noen av de legge til på Askøy og derved spare ca 5 sjømil med energi, en vei. Der får de alle nødvendige forsyninger og lader batteriene. Passasjerene fraktes til og fra Bergen, Flesland eller fjordene med et rutenett av elektriske hurtigbåter, også kjent som fjordmetroen.

Transporten fra Kildn til byen vil ta maks 20 min. Samtidig vil man fordele turistene på en lagt bedre måte med anløp ulike steder i Bergen. Da reduserer man dagens opphopning av turister med opp mot 5000 personer samtidig på vei til Fløybanen.

Målet er å bygge en nullutslippshavn med landstrøm til alle typer fartøyer, og en havn som produserer strøm til eget forbruk og som forurenser minimalt. Vår visjon er å utvikle Norges største (og første) grønne nullutslippshavn for nasjonale, internasjonale og regionale fartøyer. Vi vil stille samme krav om elektrisk/utslippsfri innseiling for de ulike typer fartøyer, som etter hvert vil bli praktisert av Bergen Havn. Dette mener vi at vil være mulig, og støtter også opp om myndighetens handlingsplan for grønn skipsfart der man har stilt krav til nullutslipp i verdensarvfjordene senest i 2026, og har som mål å ha utslippsfrie havner innen 2030.

Nei, tvert imot. Det er fylkeskommunen ved Skyss som bestemmer rutetilbudet i fylket, inklusive Kleppestø-Bergen. Vi ønsker å legge opp til at dette dette tilbudet blir enda bedre enn i dag ved at ruten mellom Kildn og Bergen også kan gå innom Kleppestø. Men som nevnt, det er Skyss som har siste ordet her.