Energihub
Ambisjonen er å bygge den første nullutslippshavnen som både lagrer, produserer og bruker egen energi.

Kildn utvikles som et unikt havneprosjekt

Kildn utvikles som et unikt havneprosjekt. Ett foregangsprosjekt med prinsipper for hvordan havner i et globalt samfunn bør planlegges, bygges og tilpasses en nullutslippsverden. Det er ambisiøst. Det er samtidig avgjørende for å bremse den negative klimautviklingen.

Det vil ta tid å stabilisere temperaturøkningene. Selv om verdenssamfunnet klarer dette gjennom Paris-avtalens prioriteringer, må virkningene av gradvis endret klima håndteres i lang tid. Det betyr omfattende bruk og tilrettelegging av fornybare energiressurser som kan klare en transformativ overgang fra fossilt til nullutslipp, med lavutslippsløsninger som mellomfase.

Elektrisitet basert på fornybare energikilder som blant annet vind og sol, utgjør allerede en raskt voksende andel av verdens energimiks. Det presser Norge til å etablere framtidsscenarier og prosjekter der fornybare energikilder er en forutsetning. Kildn skal utvikles som en snuhavn for cruiseskip, og hjemmehavn for fjordturisme og en regional blå bybane. Havnens energiarkitektur er bygget på fornybare energiløsninger for å kunne klare å oppnå nullutslippsambisjonen. Som første havneprosjekt bygget på fornybar energi som hovedkilde, vil vertskommunen Askøy ta ledelse i omstillingen verdens havner presses inn i.

Fire fornybare energikilder

Kildn har en unik profil som nullutslipp havneprosjekt. Kildn vil består av et hovedbygg formet i en halvsirkel med graderende takvinkel fra nord mot sør, terminal nord og sør, samt terminal for ferjer i sørlige del av kaien. Den bygde arkitekturen har en mer sentral rolle i Kildn enn hva som er vanlig i andre havner.  Ambisjonen er å bygge den første nullutslippshavnen som både lagrer, produserer og bruker egen energi. Dette er tenkt gjennomført ved å balansere optimal utnyttelse fra fire forskjellige fornybare energikilder:

1) Batteri lagring i fjell som sørger for supplerende effekt til landstrøm. Det bidrar til å redusere behovet for strøm fra kraftnettet på Askøy.

2) Termisk energi hentet fra 100 meters dyp i sjøen som sørger for å dekke kjølebehovet ved å varmeveksle sjøvannet med ferskvann som kjøles ned og distribueres rundt på anlegget.

3) Solcellepaneler som dekker ca. 23.000m2 av takets flate vil dekke et betydelig energibehov i anlegget.

4) Saltvannpumpekraftverk hvor energi benyttes til å pumpe vann opp i store høyder når en kan bruke effekt og energi, for så å slippe vannet ut gjennom en turbin når en har behov for effekt og energi. Samme prinsipp som for batteri, og vil også bygges inne i fjell