Kildn er en havn, og hovedadkomsten til Kildn skal skje via sjøen. Den blå mobiliteten er en av prosjektets viktigste miljøambisjoner for å klare oppnå nullutslipp. Kildn har fått utredet et konsept for en fjordmetro som består av stamruter og materuter. Rutene er satt sammen på en måte som vil gi et svært godt kollektivtilbud til store deler av Bergensregionen.

Frekvens og rutestruktur legges opp slik at en har mange overgangsmuligheter og god korrespondanse mellom rutene. Dette på samme måte som et metrosystem i byene, der flere linjer knyttes sammen i ett sammenhengende transportsystem.

Geografisk har Vestlandet med sine mange kystnære tettsteder, småhavner og kaier, fjorder og viker, det mangfoldet som er nødvendig for utvikling av bærekraftig blå mobilitet.

Kildns plassering, størrelse, tilrettelegging og tilbud av ulike former for ren energi peker Kildn ut som en naturlig og riktig «hub» for en blå regional fjordmetro – spesielt fordi Kildn er plassert ved krysningspunktet for de tre hovedledene utenfor Bergen (se kart nedenfor).

Ved å etablere en ny felles havn for kollektivtrafikk på sjø og nasjonale og internasjonale passasjerbåter kan man fordele det økende besøkstallet til hele Vestlandet på en ny og bærekraftig måte. En transport av gjester med mindre hurtiggående nullutslippsfartøyer medfører bedre besøksforvaltning, og vil bidra til å utvide turistsesongen. Konseptet vil kunne gi nytt liv til kystsamfunn som frem til nå er kommet i bakleksen som følge av at veiene de siste 100 år har tatt over som hoved transportåre.

Totalt sett vil flere ruter øke behovet for fartøyer, og en standardisering av disse med økende bruk av ny teknologi vil gi vesentlig reduksjon av kostnader til både anskaffelse og drift.

Kildn planlegges med nye funksjoner utover det som tradisjonelt er vanlig for en snuhavn for internasjonal passasjertrafikk og hjemmehavn for nasjonale ruter. Kildn legger opp til at all fremtidig adkomst skjer via sjøveien. Unntaket er buss, taxi og viktige transportmidler som kommer via land. Det gjør at Kildn er lite avhengig av landbasert infrastruktur. Videre vil tilgangen til sjø gi mulighet for å håndtere en økning av store skip til regionen som kan være svært plasskrevende i et bysentrum.

Det er i forhold til dette at samfunnsnytten til Kildn får sin verdi fordi eksisterende havnefunksjoner beholdes, forbedres og i tillegg bidrar til at viktige byarealer frigjøres til fortetting og god urbanisering. Kildn har også et stort potensiale som selvstendig destinasjon og vil redusere faren for overturisme fordi man kan spre turistene til mange flere mindre lokalisasjoner gjennom opplegget for en fjordmetro kombinert med fjordturisme. Flere hurtiggående båter som kan legge til “hvor som helst” gir en langt større fleksibilitet enn store passasjerbåter.

Kildn bryter eksisterende oppfatning av hvordan vi organiserer funksjoner og arkitektur på havner. Form og innhold er definert ut fra en tydelig visjon om at havnen skal etableres som nullutslippshavn.

Grønn arkitektur kan beskrives som en teknikk for å bygge bærekraftig i praksis. Designprinsippene er etablert ut fra miljøkrav, og inkluderer større fokus på konstruksjonsmessige føringer som bidrar til en mer bærekraftig utnyttelse av både materialer og arbeid.

Grønn arkitektur vurderer nøye utforming av energieffektive og miljøvennlige metoder som blant annet bidrar til reduksjon av energiforbruk, CO₂-utslipp og bedret inneklima. I mange tilfeller kobles også grønn arkitektur naturlig opp mot byggets profil. Form og lokalisering spiller på omgivelsene. Et bærende prinsipp med grønn arkitektur er hvordan man inkluderer en miljøtankegang for livsløpet til bygninger; fra ide til ferdig bygg, via drift og til bygget skal avvikles.

Kildn har som visjon å bli den første nullutslippshavnen i Norge. Dersom alle eksisterende norske havner gjennomfører omstilling til nullutslippshavn fram til 2030, vil det kreves enorme investeringer, samt større og bredere forståelse for hvordan den omstillingen kan gjennomføres. Kildn er derfor unik fordi den vil være en reell nullutslippshavn fra dag 1.