Bakgrunn
Et nullutslippssamfunn er en gitt målsetting mot 2030.

Bakgrunn

Det ligger en rekke politiske føringer på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som beskriver den fremtiden Norge ønsker å utvikle seg mot. Et nullutslippssamfunn er en gitt målsetting mot 2030. Det vises blant annet til Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart der alle norske havner skal være nullutslippshavner innen 2030 .

Politiske føringer

Det ligger en rekke politiske føringer på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som beskriver den fremtiden Norge ønsker å utvikle seg mot. Et nullutslippssamfunn er en gitt målsetting mot 2030. Det vises blant annet til Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart der alle norske havner skal være nullutslippshavner innen 2030.

Grunnlaget for Regjeringens maritime strategi Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid er forankret i et uutnyttet potensial til å gjøre skipsfarten grønnere, og at man videreutvikler både ny og eksisterende teknologi innen hele den maritime næring.  Dette skjer ikke av seg selv, og krever derfor langsiktig satsning fra de ulike aktørene som involveres i dette utviklingsløpet. For å nå målsettingene er man avhengig av at myndigheter, forskning, kommersielle og industrielle aktører samarbeider i felles realiserbare prosjekter.

Bergen kommune har vedtatt at deler av havna skal flyttes ut av sentrum og blant annet etableres på Ågotnes. Bergen er i dag den største anløpshavnen for cruisebåter i Norge og er svært viktig for reiselivsnæringen. Det er likevel utfordrende å motta opptil åtte cruisebåter daglig så nærme bysentrum. Bergen kommune har vedtatt at antallet skal reduseres fra åtte til tre anløp per dag.

Samtidig er det stor sannsynlighet for at cruisetrafikken vil øke i fremtiden, også etter at restriksjoner knyttet til Covid-19 (korona) er fjernet og samfunnet har normalisert seg. Det er tegn som tyder på at krav om nye og bærekraftige løsninger vil innføres. Cruiseskip vil sannsynligvis få flere restriksjoner mot å anløpe historiske bykjerner og sentrum. Allerede før koronautbruddet hadde norske myndigheter innført krav om nullutslipp fra turistcruise og -ferger i verdensarvfjorder senest innen 2026. Det er ventet at slike krav vil utvides til også andre norske fjorder innen 2030.

Askøy kommune har vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel satt som mål å styrke persontrafikk til sjøs. Kommunen vil stimulere til bruk av fornybare og alternative energikilder.Videre ønsker kommunen etablering av ny og grønn næring, samt grønne arbeidsplasser. Det er viktig for kommunen å ta vare på naturmangfoldet.

Man trenger derfor konkrete prosjekter som Kildn for å utvikle de praktiske svarene på dagens utfordringer og fremtidens mål

Det globale fremtidsbildet viser en utvikling der blant annet selvkjørende fartøy , blå og grønn vekst, og teknologisk innovasjon innenfor miljø -og energi endrer forutsetningene for hvordan havner vil bygges i fremtiden.

Den teknologiske utviklingen av selvkjørende fartøy driver frem behovet for vesentlig økt elektrifisering av maritim sjøfart. Sett i et bærekraftig perspektiv er sjø- og kystlinjen en driver i de store økonomiene i verden, også norsk økonomi. Det fremmer en blå og grønn vekst der Norges rikdom er knyttet til vann og hav. Fordi Norges geografiske plassering mot verden er unik, har havner og kystsamfunn tradisjonelt vært kilden til nye ideer og innovasjon. Dette er ressurser som bidrar til at bærekraftmålene kan realiseres, og at utviklingen av det grønne skiftet forankres rundt sterk sirkulær økonomi. Foredling og høsting av bioressurser fra havet har stor oppmerksomhet. Det gjør at Kildn også i et regionalt perspektiv blir sterk bidragsyter til videre utvikling og formidling av akvakultur, annen industriell virksomhet særlig knyttet til fornybar energi, og næringer som danner grunnlag for en sterkere offentlig sektor.

Skipsfart er i hovedsak et mer energieffektivt transportalternativ for godstransport enn veitrafikk, men har fortsatt en lang vei å gå for å nå utslippsmålene når det blant annet gjelder cruisenæringen. Dette handler i stor grad om investeringer, og tilgjengelighet til alternative miljøvennlige energikilder hos eksisterende havner. De senere år har skipsfarten blitt underlagt et strengere internasjonalt regime med regler som begrenser utslipp til luft og vann. Kravene til blant annet kutt i kostnader knyttet til drivstofforbruk gjør at rederne i økende grad søker etter nye måter å bli mer energieffektive på.  Eksempler på dette er de omstillingsprosessene som eksempelvis skjer i Stavanger Havn, Trondheim Havn, Bergen Havn m.m.

Havnene påvirker sjøtransportens kostnader og konkurranseevne, og er bidragsytere til å fremskynde utviklingen mot elektrifiserte løsninger innenfor transport via sjø. Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart, Nasjonal havnestrategi, Blå muligheter – regjeringens oppdaterte havstrategi, og Nasjonal transportplan for 2014-2023 og 2018-2029, er noen utvalgte politiske føringer som legger grunnlag for ønsket utvikling og ambisjon.

Maritime utfordringer

Det skjer endringer i norske havner, og tunge investeringer gjøres for å håndtere de kommende omstillingene som kreves fra 2026 i henhold til handlingsplanen til Regjeringen der norske havner skal bli nullutslippshavner. Maritim sektor gjennomgår enorm teknologisk utvikling, og Norge er i forkant på flere områder, deriblant på gjennomføring av autonome løsninger, samt på elektrifisering og digitale styringssystemer. Yara Birkeland er et eksempel på norsk klimapolitikk i praksis.

Utfordringer knyttet til hvor raskt omstillingen vil i stor grad være heftet på strømkapasitet i norske havner. Skal en elektrifisering kunne gjennomføres der skip og ferjer forventes å bli batteridrevet, må havnene tilby nok effekt. Det er en utfordring for flere byer at effektoverføring til ladepunktene ikke er gode nok, og på ingen måte i dag vil klare kapasitetsbehov for flere cruiseskip samtidig dersom det skulle være aktuelt.  Som eksempel jobber nå Stavanger Havn med å utvikle kapasiteten sin gjennom Elnett21-prosjektet. Per nå eksisterer det ingen havner i Norge som baserer seg fullt og helt på nullutslipp.

Overturisme i Bergen sentrum

Tilgang til areal i Bergen sentrum er begrenset. En delvis løsning på dette kommer i 2026 når 240 mål land frigjøres på Dokken ved flytting av containerhavnen til Ågotnes. Dette er et eksempel på hvordan eksisterende havnefunksjoner kan og bør utvikles i tråd med kravene til nullutslipp. Likevel må havnefunksjoner som er kritisk for både transport, logistikk, cruise og fergenæring vedvares. Da må gode alternativer skapes. Kildn tilbyr et slikt alternativ.

Cruisenæring i endring

I 2013 var det 22 millioner cruisepassasjerer på verdensbasis. I 2017 var tallet ca. 26.7 millioner. Veksten i antall cruisepassasjerer kom hovedsakelig i asiatiske farvann. Hovedscenario som presenteres nå er 2.5 prosent årlig vekst i perioden 2018 – 2028 og 1.5 prosent årlig vekst i perioden 2028 – 2060. Det gir ca. 2.600 anløp i norske cruisehavner i 2060 forutsatt at ingen nye havner bygges.

Dersom man legger et geografisk utviklingsmønster til grunn for etterspørselen av cruiseopplevelser de siste 20 årene, vil hovedandelen av veksten i antall anløp i perioden 2018 – 2060 komme i byhavner på Vestlandet. Det er ingen reduksjon av etterspørselen etter cruiseopplevelser i Norge. Dette følger global vekst hvor særlig USA og Asia går frem som de viktigste destinasjonsmarkeder.

Kildn blir en komplementærhavn til Bergen. Som destinasjonsmål vil Kildn utvikle en særegen profil i verdensklasse, og alene vil havnefunksjonene ha høy attraksjonsverdi på grunn av sin form, innhold og lokalisering. Det er i så måte en viktig satsing som skal  samle cruise, ferger, fjordturisme, blå bybane, næring, destinasjon, forskning, severdigheter og naturmangfold under ett tak.