Bakgrunn
Et nullutslippssamfunn er en gitt målsetting mot 2050, med delmål 55% utslippskutt innen 2030.

Bakgrunn

Det ligger en rekke politiske føringer på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som beskriver den fremtiden Norge og Europa ønsker å utvikle seg mot. Et nullutslippssamfunn er en gitt målsetting mot 2050, der 55% utslippsreduksjoner er en målsetting innen 2030. Det vises blant annet til Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart der målsettingen er utslippskutt på 55 % innen 2030, og 80-95 % innen 2050. Pr i dag ligger man etter ønsket reduksjon for å nå målene, og det kreves kraftige tiltak for å unngå å overskride 1,5 graders målet.

Politiske føringer
Kildn er utslippsfri fra dag 1

Grunnlaget for Regjeringens maritime strategi Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid er forankret i et uutnyttet potensial til å gjøre skipsfarten grønnere, og at man videreutvikler både ny og eksisterende teknologi innen hele den maritime næring.  Dette skjer ikke av seg selv, og krever derfor langsiktig satsning fra de ulike aktørene som involveres i dette utviklingsløpet. For å nå målsettingene er man avhengig av at myndigheter, forskning, kommersielle og industrielle aktører samarbeider i felles realiserbare prosjekter.

Bergen kommune har vedtatt at deler av havna skal flyttes ut av sentrum og blant annet etableres på Ågotnes. Bergen er i dag den største anløpshavnen for cruisebåter i Norge og er svært viktig for reiselivsnæringen. Det er likevel utfordrende å motta flere cruisebåter daglig så nærme bysentrum. Bergen kommune har vedtatt at maks antall cruiseskip skal være fire anløp per dag, og maks 8 000 passasjerer i land pr dag.

Samtidig er det stor sannsynlighet for at cruisetrafikken vil øke i fremtiden, man ser at trafikken allerede er tilbake på nivåer man hadde før Covid-perioden og at samfunnet har normalisert seg. Det kommer stadig krav om nye og bærekraftige løsninger som skal innføres. Cruiseskip vil sannsynligvis få flere restriksjoner mot å anløpe historiske bykjerner og sentrum. Allerede før koronautbruddet hadde norske myndigheter innført krav om nullutslipp fra turistcruise og -ferger i verdensarvfjorder senest innen 2026. Det er ventet at slike krav vil utvides til også andre norske fjorder innen 2030.

Askøy kommune har vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel satt som mål å styrke persontrafikk til sjøs. Kommunen vil stimulere til bruk av fornybare og alternative energikilder. Videre ønsker kommunen etablering av ny og grønn næring, samt grønne arbeidsplasser. Det er viktig for kommunen å ta vare på naturmangfoldet.

Man trenger derfor konkrete prosjekter som Kildn for å utvikle de praktiske svarene på dagens utfordringer og fremtidens mål

Det globale fremtidsbildet viser en utvikling der blant annet selvkjørende fartøy , blå og grønn vekst, og teknologisk innovasjon innenfor miljø -og energi endrer forutsetningene for hvordan havner vil bygges i fremtiden.

Den teknologiske utviklingen av selvkjørende fartøy driver frem behovet for vesentlig økt elektrifisering av maritim sjøfart. Sett i et bærekraftig perspektiv er sjø- og kystlinjen en driver i de store økonomiene i verden, også i norsk økonomi. Fordi Norges geografiske plassering mot verden er unik, har havner og kystsamfunn tradisjonelt vært kilden til nye ideer og innovasjon. Dette er ressurser som bidrar til at bærekraftmålene kan realiseres, og at utviklingen av det grønne skiftet forankres rundt sterk sirkulær økonomi. Foredling og høsting av bioressurser fra havet har stor oppmerksomhet. Det gjør at Kildn også i et regionalt perspektiv blir sterk bidragsyter til videre utvikling og formidling av akvakultur, annen industriell virksomhet særlig knyttet til fornybar energi, og næringer som danner grunnlag for en sterkere offentlig sektor.

Skipsfart er i hovedsak et mer energieffektivt transportalternativ for godstransport enn veitrafikk, men har fortsatt en lang vei å gå for å nå utslippsmålene, også når det gjelder cruisenæringen. Dette handler i stor grad om investeringer, og tilgjengelighet til alternative miljøvennlige energikilder hos eksisterende havner. De senere år har skipsfarten blitt underlagt et strengere internasjonalt regime med regler som begrenser utslipp til luft og vann. Kravene til blant annet kutt i kostnader knyttet til drivstofforbruk gjør at rederne i økende grad søker etter nye måter å bli mer energieffektive på.  Eksempler på dette er de omstillingsprosessene som eksempelvis skjer i Stavanger Havn, Trondheim Havn, Bergen Havn med flere.

Havnene påvirker sjøtransportens kostnader og konkurranseevne, og er bidragsytere til å fremskynde utviklingen mot null- og lavutslippsløsninger innenfor transport via sjø. Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart, Nasjonal havnestrategi, Blå muligheter – regjeringens oppdaterte havstrategi, og Nasjonal transportplan for 2014-2023 og 2018-2029, er noen utvalgte politiske føringer som legger grunnlag for ønsket utvikling og ambisjon.

Maritime utfordringer

Det skjer endringer i norske havner, og tunge investeringer gjøres for å håndtere de kommende omstillingene som kreves fra 2026 i henhold til handlingsplanen til Regjeringen der norske havner skal bli nullutslippshavner. Maritim sektor gjennomgår enorm teknologisk utvikling, og Norge er i forkant på flere områder, deriblant på gjennomføring av autonome løsninger, samt på elektrifisering og digitale styringssystemer. Yara Birkeland er et eksempel på norsk klimapolitikk i praksis.

Utfordringer knyttet til hvor raskt omstillingen vil i stor grad være heftet på strømkapasitet i norske havner, samt tilgangen til grønn ammoniakk, grønt hydrogen og biodrivstoff. Skal en omstilling kunne gjennomføres der skip og ferjer forventes å bli batteridrevet, eller har annen fremdrift basert på fremtidens fuel for nullutslipp, må havnene tilby dette. Det er for eksempel en utfordring for flere byer at effektoverføring til ladepunktene ikke er gode nok. Som eksempel jobber nå Stavanger Havn med å utvikle kapasiteten sin gjennom Elnett21-prosjektet. Per nå eksisterer det ingen havner i Norge som baserer seg fullt og helt på nullutslipp, selv om det innføres nye muligheter for både landstrøm og ladestrøm fortløpende. Bergen Havn har også bestemt at fra 2026 må alle anløpende cruiseskip slå av alle fossilt drevne hjelpemotorer og kun benytte landstrøm under kailigge.

Interport-prosjektet – hvor Kildn deltar – er et kompetansebyggende prosjekt for næringslivet der det skal utvikles bærekraftige løsninger for havner som energiknutepunkter, noe som vil bidra sterkt i Norges overgang til et nullutslippssamfunn. Ambisjonen med prosjektet er å redusere havneområdets karbonavtrykk med minst 50% innen 2030 og 100% innen 2050, inkludert bunkring og ladning av skip.

Kildn er utslippsfri fra dag 1

Overturisme i Bergen sentrum

Tilgang til areal i Bergen sentrum er begrenset. En delvis løsning på dette kommer når 240 mål land frigjøres på Dokken ved flytting av containerhavnen til Ågotnes. Dette er et eksempel på hvordan eksisterende havnefunksjoner kan og bør utvikles i tråd med kravene til nullutslipp. Likevel må havnefunksjoner som er kritisk for både transport, logistikk, cruise og fergenæring beholdes. Da må gode alternativer skapes. Kildn tilbyr et slikt alternativ.

For å unngå overturisme i Bergen har Bergen kommune har lagt begrensninger på antall cruisegjester som kan gå i land, og antall cruisebåter som kan anløpe sentrum. Pr nå er maksimalt antall cruisgjester 8 000 pr dag, og maksimalt 4 anløp pr dag. Det er også en utfordring at så mange besøkende transporteres rundt i byen på hop on – hop off busser og andre turistbusser. Spesielt er dette merkbart for beboere på Nordnes og i Bergenhus bydeler.

Samtidig ønsker næringslivet, og reiselivet spesielt, at det fortsatt at god tilstrømming til av besøkende til Bergen, og at de oppholder seg lenger når de først er her. Ved at skipene legger til ved Kildn, og må benytte mindre hurtiggående nullutslippsfartøyer inn til sentrum, får man et nytt verktøy til å fordele besøkende både i tid og sted. I fremtiden kan man derfor tenke seg at begrensningen på antall besøkende fra cruise skal bestemmes ut fra antall samtidig besøkende, slik at man til enhver tid ikke har flere gjester enn man ønsker. Kildn vil bidra til å kunne sende gjestene til ulike steder i Bergen, da mindre båter har langt flere kai-alternativer enn store skip. Dessuten kan man bedre regulere antallet, basert på antall båter til og fra Kildn pr time eller pr døgn.

Cruisenæring i endring

I 2013 var det 22 millioner cruisepassasjerer på verdensbasis. I 2017 var tallet ca. 26.7 millioner. Veksten i antall cruisepassasjerer kom hovedsakelig i asiatiske farvann. Det er også forventet vekst i anløp i Norske farvann, og i 2023 er nivået tilbake på antallet før pandemien. Det er også andre grunner til at Norge og Vestlandet blir mer attraktivt som reisemål, blant annet de varmebølgene man har sett lenger sør i Europa de senere år. Samtidig ser man at cruisegjestene i snitt blir yngre, at de ønsker mer bærekraftige løsninger og at de etterspør flere opplevelser på sine reiser.

Dersom man legger et geografisk utviklingsmønster til grunn for etterspørselen av cruiseopplevelser de siste 20 årene, vil hovedandelen av veksten i antall anløp i perioden 2018 – 2060 komme i byhavner på Vestlandet. Det er ingen reduksjon av etterspørselen etter cruiseopplevelser i Norge. Dette følger global vekst hvor særlig USA og Asia går frem som de viktigste destinasjonsmarkeder.

Kildn blir en komplementærhavn til Bergen. Som destinasjonsmål vil Kildn utvikle en særegen profil i verdensklasse, og alene vil havnefunksjonene ha høy attraksjonsverdi på grunn av sin form, innhold og lokalisering. Det er i så måte en viktig satsing som skal samle cruise, fjordturisme, blå fjordmetro, næring, destinasjon, forskning, severdigheter og naturmangfold under ett tak.

Ved at cruiseskipene velger Kildn som havn i Bergensområdet, kan man fordele gjestene til langt flere destinasjoner på en ny og mer bærekraftig måte, samtidig som man kan utvikle bedre besøksforvaltning for hele Vestland.