Krystallklar politisk bestilling
I 2018 vedtok Stortinget at alle turist- og cruiseskip skal seile fossilfritt i fjordene på Vestlandet senest innen 2026. Regjeringen har som mål å etablere utslippsfrie havner innen 2030 i sin handlingsplan for grønn skipsfart.
– Den politiske bestillingen er krystallklar. For at skipstrafikken og reiselivet på Vestlandet skal utvikle seg videre, må klimabelastningen reduseres betraktelig. Våre planer vil muliggjøre og legge til rette for en ønsket, bærekraftig utvikling av skipstrafikken og reiselivet i regionen, og samtidig bidra til å skape hundrevis av nye arbeidsplasser, forteller Rygg.
Kommuneplanen for Bergen fastslår at man skal strekke seg etter en 50 prosent reduksjon i klimagassene innen 2030. Vy Fjord1 Reiseliv går allerede fra mars 2020 på hybridløsninger, og vil fra nyttår bli drevet elektrisk og utslippsfritt.
Første i sitt slag med fornybare energiløsninger
Ambisjonen er å bygge den første nullutslippshavnen som både lagrer, produserer og bruker egen energi, som bidrar til å belaste strømnettet minst mulig. Nullutslippshavnen vil utvikle en 1,3 kilometer lang kaifront hvor cruiseskip, frakteskip og hurtigbåter kan legge til og få det de trenger av fossilfri energi, det være seg el-løsninger, hydrogen eller ammoniakk.
I praksis handler dette om å utvikle en energihub med landstrøm, energilagring ved bruk av batteriteknologi, solcellepaneler og bruk av termisk energi.
– Energiløsningene vil sørge for nok effekt til landstrøm og lademuligheter for sjøgående transport, slik at vi belaster strømnettet minimalt. Kildn vil slik kunne gjøre det grønne skiftet for skipstrafikken mulig. Vi vil stille krav om utslippsfri inn-og utseiling for større cruiseskip. Å bygge en ny havn der dette er planlagt fra start, er en helt unik mulighet. Det finnes ikke noe liknende i dag, sier Rygg.
Dette er tenkt gjennomført ved å balansere optimal utnyttelse fra fire forskjellige mulige fornybare energikilder:
- Termisk energi hentet fra 100 meters dyp i sjøen som sørger for å dekke kjølebehovet ved å varmeveksle sjøvannet med ferskvann som kjøles ned og distribueres rundt på anlegget.
- Solcellepaneler som dekker ca. 23.000m2 av takets flate vil dekke et betydelig energibehov i anlegget.
- Batterilagring i fjell som sørger for supplerende effekt til landstrøm. Det bidrar til å redusere behovet for strøm fra kraftnettet på Askøy.
- Saltvannpumpekraftverk hvor energi benyttes til å pumpe vann opp i store høyder når en kan bruke effekt og energi, for så å slippe vannet ut gjennom en turbin når en har behov for effekt og energi. Samme prinsipp som for batteri, og vil også bygges inne i fjell.