Nyheter

Velkommen til Yrkesmessen 2022

Velkommen til Yrkesmessen 202225601273 Elisabeth Takvam

Velkommen til Kildns stand på Yrkesmessen 2022 på Askøy.

Kildn vil kunne tilby en rekke ulike jobber i forskjellige yrker når prosjektet kan stå ferdig i 2026. Det vil bli etablert grønne arbeidsplasser innen skipsfart, bygg, energi, forskning og teknologi. I tillegg vil havnen inneholde hotell, restauranter, kafeer, butikker, trening- og helsefunksjoner, kunst, kultur og andre attraksjoner.

Se vår infoside mer informasjon om yrkene og hvilket utdanningsløp som kan lede frem til disse.

Linker for yrkesmessen

Kildn omtalt i Grøn Region Vestland

Kildn omtalt i Grøn Region Vestland1273716 admin_kilden

Kildn er tatt med i et av 9 regionale konsepter i rapporten for Grønn bergensregion. Rapporten er en del av prosjektet Grøn region Vestland initiert av Vestland Fylkeskommune.

røn region Vestland skal avdekke verdikjeder og forretningsområder, og resultatet skal brukes som grunnlag når det regionale partnarskapet jobber for å realisere potensialet for grønn omstilling i fylket. Prosjektet er et partnerskap mellom Vestland fylkeskommune og Innovasjon Norge. I delrapporten for Grøn bergensregion står det blant annet om Kildn:

Kildn skal bli verdens første nullutslippshavn for internasjonal, nasjonal og lokal passasjertrafikk og hjemmehavn for internasjonale passasjerskip, for den regionale blå fjordbanen og for fjordturisme på Vestlandet. Tidligste planlagte byggestart er i 2023, med mål om ferdigstillelse mot slutten av 2025.

Konseptet bidrar til grønn næringsutvikling gjennom bærekraftige løsninger for både reiselivet på Vestlandet, kollektivløsninger til sjøs, og nye havne- og næringsområder. Tiltakene skal sikre et knutepunkt for lokal og regional passasjertrafikk til fjordene i Vestland (den blå fjordbanen) i tillegg til lokal passasjertrafikk i bergensregionen (den blå bybanen), være en kunnskapsarena for nullutslippsteknologi og de blå næringene, og være et opplevelsessenter for lokale og tilreisende.

Lenke til «Grøn region Vestland»
Lenke til «Grøn bergensregion»

Kildn har tegnet samarbeidsavtale med Ocean Hyway Cluster

Kildn har tegnet samarbeidsavtale med Ocean Hyway Cluster800600 admin_kilden

Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Ocean Hyway Cluster (OHC) og prosjekt Kildn.

Ocean Hyway Cluster (OHC) er Norges ledende nettverk for maritimt hydrogen, og har etter hvert blitt et godt etablert arenaprogram og inngår som en del av den statlige finansierte satsningen «Norwegian Innovation Clusters». Programmet er for bedrifter som ønsker å styrke sin langsiktige innovasjonsevne gjennom samarbeid. Programarbeidet er en del av Hub For Ocean sine aktiviteter.

Hensikten med avtalen er å etablere et samarbeid mellom Ocean Hyway Cluster og Kildn, da man ser flere koblinger som begge parter kan dra nytte av, spesielt gjennom prosjektet Destinasjon Grønt Vestland.

Kildn vil bli en base for fjordtursime utelukkende basert på bruk av nullutslippsfartøyer. I denne fremtiden vil hydrogen være en viktig energibærer i sjøgående transport. Kildn vil derfor jobbe aktivt med å utrede og etablere pilotprosjekt med operatører av nullutslippsfartøyer og mulige destinasjoner i Vestland. OHC kan gjennom nettverk og medlemsmasse identifisere ulike mulige sluttbrukere på fartøysiden som kan dra nytte av infrastrukturen som etableres på Kildn. OHC kan også bidra til å identifisere nye forretningsmuligheter som kan utvikles med utgangspunkt i Kildn.

«Fjordturisme basert på nullutslippsfartøyer er en viktig del av Kildn sitt konsept, og vi ser frem til samarbeidet med OHC for å finne de beste fremtidige løsningene for å frakte turistene rundt i vårt vakre Vestland» sier Stein Lønne, prosjektleder for Kildn.

Kildn inngår samarbeid med NCE Maritime Cleantech

Kildn inngår samarbeid med NCE Maritime Cleantech19201199 admin_kilden

NCE Maritime Cleantech er en av verdens ledende kommersielle klyngeorganisasjoner for utvikling av rene maritime løsninger. Organisasjonen som ble opprettet i 2011 har i dag nær 140 medlemmer fra hele den maritime verdikjeden.

Organisasjonen samler maritim ekspertise bygget opp gjennom generasjoner med virksomhet. Målet er å styrke partnernes konkurransefortrinn ved hjelp av utviklingen av energieffektiv og miljøvennlig teknologi.

– Vi er svært glade for å tre inn i denne organisasjonen som sitter på verdifull kunnskap om næringen vår. Vi ønsker også å bidra med kunnskapen vi har opparbeidet oss så langt med å realisere Kildn, og tror at samarbeidet og kunnskapsutvekslingen vil kunne bære mange frukter, sier Filip Rygg, daglig leder i Rexir Holding.

Blant medlemmene i klyngen finner vi selskaper som Hydro, BKK, Universitetet i Bergen, ABB, Aker Solutions, Norled og Equinor. Ved årsskiftet ble initiativtakerne i Tresmarka AS og Kildn havn tatt opp som medlem sammen med åtte andre selskaper.

– Jeg er glad for at klyngen blir styrket på en rekke områder og at vi stadig er i vekst. At styret hadde så mange kvalifiserte søknader å ta stilling til, understreker klyngens relevans i den maritime næringen, sier Hege Økland, administrerende direktør i NCE Maritime Cleantech.

Filip Rygg i Rexir Holding sier han ser frem til å ta det neste steget i samarbeidet.

– Kildn ønsker å bidra aktivt i maritim forskning og utvikling, og vil komme med ulike innspill til mulige utviklingsprosjekter i klyngen. Blant annet har Kildn startet kartlegging av muligheter for en regional blå bybane kombinert med fjordturisme i regionen. Dette gir spennende muligheter for regionen, sier Rygg.

Velkommen til Yrkesmessen 2021

Velkommen til Yrkesmessen 202125601263 admin_kilden

Velkommen til Kildns digitale stand på Yrkesmessen 2021 på Askøy.

Kildn vil kunne tilby en rekke ulike jobber i forskjellige yrker når prosjektet kan stå ferdig i 2026. Det vil bli etablert grønne arbeidsplasser innen skipsfart, bygg, energi, forskning og teknologi. I tillegg vil havnen inneholde hotell, restauranter, kafeer, butikker, trening- og helsefunksjoner, kunst, kultur og andre attraksjoner.

Se vår infoside mer informasjon om yrkene og hvilket utdanningsløp som kan lede frem til disse.

Linker for yrkesmessen

Solceller, batterier og hydrogen presentert som energiløsninger for Kildn

Solceller, batterier og hydrogen presentert som energiløsninger for Kildn19201080 admin_kilden

En ny rapport fra COWI viser at lokale fornybare energiressurser ved Kildn kan brukes i et samspill mellom ulike energiløsninger for havnens bygninger og transport. Målet er å skape en nullutslippshavn.

– Vi ser nå konturene av hvordan vi skal jobbe videre for at Kildn skal nå visjonen om å bli verdens første nullutslippshavn for sjøgående passasjertrafikk og arena for forskning og grønn havneutvikling, sier daglig leder Filip Rygg i Rexir Holding i en pressemelding.

– Kildn skal være en nullutslippshavn som i størst mulig grad skal være selvforsynt med kraft gjennom innovative løsninger for energistyring, produksjons- og -lagringsløsninger. Denne rapporten tar for seg energiløsninger til bygningsmassen for havnen og transport, sier Christian Rendall, sivilingeniør fornybar energi og elektrifisering i COWI, i meldingen.

Rapporten kartlegger potensialet for å kle fasade og tak til bygningsmassen med solcellepanel tilsvarende nær 25.000 kvadratmeter i kombinasjon med sjøvannsvarmepumper til oppvarming og kjøling, og lagring av strøm i batterier.

– Disse løsningene kan dekke alt energibehovet knyttet til bygningsmassen, ifølge rapporten.

For de store energimengdene knyttet til landstrøm og lading av fartøy, må det tilføres energi i form av andre energibærere, som tilknytning til kraftnettet.

– For bygningsmassen vil vi utnytte ledige arealer til solcellesystemer og ved etablering av et større batterianlegg, vil Kildn kunne produsere, lagre og dermed forbruke strøm på en optimalisert måte – uten store effekttopper der det brukes veldig mye strøm på en gang. For transport er vår anbefaling i korte trekk at man starter en tidlig prosess for kraftnettilknyting, da Kildn vil ha et markant strømbehov til blant annet landstrøm for skip og eventuell lading. Da trenger vi mer energi enn det vi kan produsere selv i havnen, sier Christian Rendall.

Rapporten peker på muligheten for lagring av strøm i batterier i perioder av døgnet hvor energibruken er lavere. Denne energien kan senere brukes når aktiviteten igjen er høy ved Kildn. Dette er kun en av flere løsninger.

– Det vil være et stort behov for å tilføre strøm utover det som kan produseres på stedet. Brenselceller som benytter hydrogen eller ammoniakk, nettilknytning og batterilagring er ikke gjensidig utelukkende og kan fungere i et samspill. Løsningene krever en myndighetsprosess og at teknologien til brenselcellene er moden. Det er usikkerhet knyttet til dette, men bransjen forventer en modning frem mot ferdigstillelsen av Kildn i 2026, sier Rendall.

Filip Rygg i Rexir Holding er begeistret over mulighetene rapporten fremstiller.

– Da vi presenterte visjonen om verdens første nullutslippshavn i vår, var vi veldig tydelige på at det vi presenterte var tidlig fase. Selv om vi allerede da hadde gjort mange undersøkelser i samspill med ingeniører, viser nå denne nye rapporten at den viktigste bestanddelen for å få Kildn til å fungere, nemlig bærekraftig energi, er innenfor rekkevidde. Det er vi veldig glade for, sier Rygg.

Flytt gjerne cruisehavnen ut av Bergen sentrum!

Flytt gjerne cruisehavnen ut av Bergen sentrum!25601440 admin_kilden

Bruk av havnearealet i Bergen og plassering av cruisehavnen, har vært diskutert av politikere og Bergens borgere i mange år. Flere aktører har foreslått å flytte cruisehavnen ut av Bergen sentrum, senest i et initiativ fra Rexir og Cowi. Cruisenæringen støtter en eventuell flytting av cruisehavnen fra sentrum, og vi anser dette som en vinn-vinn-situasjon.

I andre store cruisedestinasjoner er det ganske vanlig – og ofte ønskelig – at cruisehavnen ligger utenfor sentrum. Der vil fasilitetene være bedre for rederier og passasjerer, og de negative påvirkningene av lokalsamfunnet vil bli redusert.

Det nylig lanserte prosjektet «Kildn» fra Rexir og Cowi har høye miljøambisjoner. Målet er nullutslipp av klimagasser. Det vil være et positivt bidrag for cruisebransjen, som jobber for å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030.

Cruisenæringen erkjenner at flere av Bergens borgere opplever det som en belastning å ha en cruisehavn plassert i et trangt sentrum.

Dersom cruisehavnen plasseres utenfor sentrum, kan passasjerer enkelt fraktes til sentrum med passende transport, for eksempel elektriske busser eller båter.

Et godt sted å bo er også et bra sted å besøke. Vi mener at å flytte cruisehavnen ut av Bergen sentrum, vil være det beste for cruiserederiene, passasjerene og Bergens befolkning.



Av:  Tor Christian Sletner

Visepresident i Cruise Lines International Association Europa

Kilde: Debattinnlegg BT , 11.juni 2020

Presentasjon av Kildn

Presentasjon av Kildn19201080 admin_kilden

Vil bygge verdens første nullutslippshavn

Vil bygge verdens første nullutslippshavn25601409 admin_kilden

Pressemelding. Bergen. 19. mai 2020

Verdens første nullutslippshavn kan stå klar allerede i 2026. Målet er at den nye havnen, Kildn, utenfor Bergen blir selvforsynt med fornybar energi og skal skape hundrevis av nye, grønne arbeidsplasser.

Havneprosjektet ble for første gang lansert tirsdag 19. mai fra Grieghallen i Bergen. Store, veletablerte aktører stiller seg bak det ambisiøse havneprosjektet.

– Målet er å bygge verdens første nullutslippshavn for internasjonal, nasjonal og lokal passasjertrafikk i Eidsvika på Askøy, utenfor Bergen. Havnen blir den første av sitt slag, og vil fungere som snuhavn for cruiseskip, samt hjemmehavn for fjordturisme og for den regionale blå bybanen. Nå ser vi frem til gode diskusjoner om hvordan visjonen kan bli virkelighet, sier Filip Rygg, daglig leder i Rexir Holding.

Rådgiverselskapet COWI har utviklet visjonsstudien på vegne av investeringsselskapet Tertnes Holding. Eiendomsselskapet Rexir har fått i oppgave å videreutvikle prosjektet. Selskapene har en sterk lokal forankring og en lang historie med å skape aktivitet og nye arbeidsplasser i regionen.

Krystallklar politisk bestilling

I 2018 vedtok Stortinget at alle turist- og cruiseskip skal seile fossilfritt i fjordene på Vestlandet senest innen 2026. Regjeringen har som mål å etablere utslippsfrie havner innen 2030 i sin handlingsplan for grønn skipsfart.

– Den politiske bestillingen er krystallklar. For at skipstrafikken og reiselivet på Vestlandet skal utvikle seg videre, må klimabelastningen reduseres betraktelig. Våre planer vil muliggjøre og legge til rette for en ønsket, bærekraftig utvikling av skipstrafikken og reiselivet i regionen, og samtidig bidra til å skape hundrevis av nye arbeidsplasser, forteller Rygg.

Kommuneplanen for Bergen fastslår at man skal strekke seg etter en 50 prosent reduksjon i klimagassene innen 2030. Vy Fjord1 Reiseliv går allerede fra mars 2020 på hybridløsninger, og vil fra nyttår bli drevet elektrisk og utslippsfritt.

Første i sitt slag med fornybare energiløsninger

Ambisjonen er å bygge den første nullutslippshavnen som både lagrer, produserer og bruker egen energi, som bidrar til å belaste strømnettet minst mulig.  Nullutslippshavnen vil utvikle en 1,3 kilometer lang kaifront hvor cruiseskip, frakteskip og hurtigbåter kan legge til og få det de trenger av fossilfri energi, det være seg el-løsninger, hydrogen eller ammoniakk.

I praksis handler dette om å utvikle en energihub med landstrøm, energilagring ved bruk av batteriteknologi, solcellepaneler og bruk av termisk energi.

– Energiløsningene vil sørge for nok effekt til landstrøm og lademuligheter for sjøgående transport, slik at vi belaster strømnettet minimalt. Kildn vil slik kunne gjøre det grønne skiftet for skipstrafikken mulig. Vi vil stille krav om utslippsfri inn-og utseiling for større cruiseskip. Å bygge en ny havn der dette er planlagt fra start, er en helt unik mulighet. Det finnes ikke noe liknende i dag, sier Rygg.

Dette er tenkt gjennomført ved å balansere optimal utnyttelse fra fire forskjellige mulige fornybare energikilder:

  1. Termisk energi hentet fra 100 meters dyp i sjøen som sørger for å dekke kjølebehovet ved å varmeveksle sjøvannet med ferskvann som kjøles ned og distribueres rundt på anlegget.
  2. Solcellepaneler som dekker ca. 23.000m2 av takets flate vil dekke et betydelig energibehov i anlegget.
  3. Batterilagring i fjell som sørger for supplerende effekt til landstrøm. Det bidrar til å redusere behovet for strøm fra kraftnettet på Askøy.
  4. Saltvannpumpekraftverk hvor energi benyttes til å pumpe vann opp i store høyder når en kan bruke effekt og energi, for så å slippe vannet ut gjennom en turbin når en har behov for effekt og energi. Samme prinsipp som for batteri, og vil også bygges inne i fjell.

Hjemmehavn for den blå bybanen

Området ligger strategisk plassert i innseglingen til Bergen, og kan bli en sentral brikke i blå bybane som ladestasjon og et knutepunkt som kobler Bergen, Flesland og den nye havna på Ågotnes. Initiativtakerne mener at havneanlegget kan forsyne fem store cruiseskip, samt en flåte av elektriske hurtigbåter som utgjør kollektivtrafikken for en blå bybane som betjener Bergensregionen.

– I stedet for at cruiseskipene må inn til Bergen, så kan noen av de legge til på Askøy. Der får de alle nødvendige forsyninger og lader batteriene. Passasjerene fraktes til og fra Bergen, Flesland eller fjordene med et rutenett av elektriske hurtigbåter, også kjent som den blå bybanen, sier Rygg.

Grønt tak og økt tilgjengelighet

Den grønne havna vil bli bygget på en del av øya hvor det ikke er beboere. Området er kupert og vanskelig tilgjengelig med loddrett fjell ned i sjøen. Området er i dag i liten grad tilrettelagt og brukt som turområde. Bygget er tegnet inn i formasjonen i landskapet. Hovedbygget vil koble terreng i nord med terreng og sjøfronten i sør ved å etablere et grønt tak hvor man kan gå.

– Vi har sett på hvordan Kildn kan gli mest mulig naturlig inn i terrenget. Alle naturområder er sårbare og vi er opptatt av å bevare mest mulig natur. Eksisterende rekreasjonsmuligheter vil bedres med økt tilgjengelighet og universell utforming. Det vil sikres og tilføres egne aktivitetsmuligheter inne i Eidsvika. Men her vil vi være opptatt av å få gjort grundige økologiske utredninger og få innspill fra fagmiljøer og innbyggerne på Askøy i en reguleringsprosess, sier Rygg.

Kildn er tegnet inn med nye utkikkspunkter, tilrettelagt arkitektur og et grønt «operatak» som en del av et nytt friområde for de turglade på Askøy.

Sikrer inntekter og arbeidsplasser

Bergen er i dag den største anløpshavnen for cruiseskip i Norge, og fjordturismen genererer betydelige inntekter for næringslivet i regionen. Samtidig har kommunen besluttet å redusere antall cruiseskip til Bergen sentrum fra åtte til tre anløp per dag. Dette krever en ny løsning.

– Som snuhavn for cruiseskip kan Kildn fungere som en komplementærhavn til Bergen Havn. Dette vil være et viktig tilskudd for å sikre at Bergensregionen har kapasitet og fleksibilitet til å ta imot den forventede økningen i fjordturismen og cruisereisende i regionen, fortsetter Rygg.

 

Mulighetene i området er store og Rygg ser for seg en videreutvikling med både undersjøisk restaurant, hotell- og konferansevirksomhet, forskning og annen virksomhet knyttet til energi- og destinasjonssektoren.

Havnen vil også ha et potensiale til å bli en destinasjon i seg selv. Planene kan få store ringvirkninger for hele regionen, og det handler ikke bare om nye arbeidsplasser på Askøy og resten av regionen. Han mener at Bergensregionen, med Askøy i spissen, kan ta en ledende bærekraftsposisjon i verden.

– Mulighetene en slik nullutslippshavn byr på er enorme på verdensbasis. Ikke bare vil det kunne bidra til en elektrifisering av skipstrafikken og reiselivet, det vil også muliggjøre en grønn utvikling av hele regionen, samtidig som det kan gjøre oss attraktive for andre næringer, sier Rygg.

Grønn vekstkommune langs sjøen

Kildn er lokalisert i Askøy kommune. Dette er en kommune som har et uttrykt politisk mål om å styrke persontrafikk til sjøs. Kommunen ønsker å stimulere til bruk av fornybare og

alternative energikilder. Videre ønsker kommunen etablering av ny og grønn næring, samt

grønne arbeidsplasser.

– Dette er sentrale mål som Kildn ønsker å ivareta. Men dette skjer ikke av seg selv, og krever en langsiktig satsning fra de ulike aktørene som involveres i det videre utviklingsløpet. Et prosjekt som Kildn vil være en sterk bidragsyter til å nå de politiske ambisjonene om grønn vekst i kommunen, sier Rygg.

Ikke bekymret for cruisenæringen

Næringslivet i Bergen ville gå glipp av inntil 750 millioner kroner dersom sommersesongen ble avblåst på grunn av korona-pandemien, viste en analyse fra Menon Economics fra april i år.

– Noen har jo spurt oss om tiden er riktig for å lansere et nytt havneprosjekt nå. Men vi jobber langsiktig. Vi vil sikkert lære mye av pandemien, som vi skal ta med oss i utviklingen av den nye havna. Samtidig har vi lyttet til cruisenæringen og reiselivet i Norge og internasjonalt, og selv om usikkerheten er stor for hvordan dette vil påvirke næringen, så er alle vi har snakket med allerede i gang med å tilpasse seg den nye hverdagen. Det investeres i å imøtegå den grønne omstillingen, og også her tror vi at Kildn vil kunne spille en viktig rolle. Jeg er ikke bekymret, sier Rygg.

Ifølge en undersøkelse utført av Innovasjon Norge, legger cruiseturister igjen 1,8 mrd. kroner gjennom sommersesongen i Norge.

Fra visjon til virkelighet

– Visjoner er alle prosjekters grunnstein. Bybanen og Bergensbanen begynte også som visjoner. Ja, dette er ambisiøst, men vi mener i aller høyeste grad alvor med at det er realiserbart. Det er helt avgjørende at dette blir et bærekraftig prosjekt, ellers er det ikke aktuelt for oss å gjennomføre det. For å i det hele tatt få realisert en ny havn, er et grønt og fremtidsrettet prosjekt nødvendig og en betingelse fra lokale og nasjonale myndigheter. Vi har ikke alle svar klare ennå, men vi mener vi har et godt utgangspunkt å diskutere ut ifra. Kildn er et direkte svar på ønsket utvikling, så får vi se om det er politisk vilje til å utrede prosjektet videre. Vi står klare, avslutter Rygg.

Om havnen

  • Samlet areal grunnflate kaifundament på 95 000m2 og offentlig tilgjengelige plasser på 55 000m2
  • Kapasitet til å motta nærmere 20 000 cruiseturister daglig.
  • Produserer, lagrer og distribuerer egen energi ved hjelp av utbygging av solceller, batteriteknologi til lagring og termisk energi hentet fra 100 meter havdyp.
  • Energiløsningene vil sørge for nok effekt til landstrøm og lademuligheter for sjøgående transport.
  • Vil bestå av hotell, kafeer, restauranter og servicefunksjoner knyttet til sjøfart og energisektor.
  • Initiativtaker til prosjektet er Tertnes Holding AS, og eiendommen vil bli videre utviklet av eiendomsselskapet Rexir Holding.
  • COWI har utviklet visjonsstudiet Kildn
  • Prosjektet finansieres gjennom en partnerskapsmodell mellom aktørene.
  • EY jobber med å utvikle ulike forretningsmodeller for prosjektet.

Kontakt
Filip Rygg, Daglig leder Rexir Holding, Tlf: 91849610, fr@rexir.no

INTERVJU MED FJORD TOURS-DIREKTØR

INTERVJU MED FJORD TOURS-DIREKTØR25601440 admin_kilden

INTERVJU MED FJORD TOURS-DIREKTØR KRISTIAN JØRGENSEN

 I forbindelse med lanseringen av Kildn, ba vi administrerende direktør i Fjord Tours Group, Kristian Jørgensen, om å dele sine refleksjoner rundt prosjektet og det han har fått presentert så langt.

Som ekspert på reiseliv, har du mange års erfaring fra reiselivsbransjen. Hva er dine første reaksjoner etter denne presentasjonen?

― Jeg må si jeg er utrolig imponert. Tenk å få et så spennende, stort og banebrytende prosjekt inn i Bergen, på Vestlandet og i Norge, for den saks skyld. Jeg har virkelig troen på dette her.

Men vi er jo i litt spesielle tider. Vi er inne i en krise for reiselivsbransjen, i hvert fall kortsiktig, med koronavirus og det som skjer nå. Hva er ditt fremtidsbilde?

― Reiselivet vil i utgangspunktet kanskje bruke et år eller to på å komme tilbake igjen. Reiselivet kommer til å ha en vekst i årene fremover som er ganske kolossal. Kun syv prosent av kinesere har fått pass så langt. De skal opp på 25 prosent i løpet av de neste 5-6 årene. Det representerer verdens største reiselivsmarked bare der. Reiselivet er verdens største næring, og er også den næringen som kommer til å vokse mest i årene fremover. Korona vil bremse farten noe, men vi vil ta det igjen i løpet av to til tre år.

Men vil det vi ser i fremtiden se annerledes ut?

― Jeg tror kravene til hvordan reiselivet skal se ut, får et paradigmeskifte. Vi kommer til å oppleve et behov for å tenke annerledes spesielt på to områder. Jeg tror mange destinasjoner velger å utfordre dilemmaene de har sett i forhold til overturisme. Bare Venezia har sagt at de ikke nødvendigvis vil ta inn cruiseskip på samme måte som de har gjort før, og jeg tror også at på miljøsiden vil det settes større krav til at reiselivet leverer mer miljøvennlige løsninger. Det er en næring i dag som leverer cirka åtte prosent av verdens utslipp og i fremtiden vil vokse til 15 prosent. Men hvor man nå etter koronakrisen sier at dette vil bli annerledes.

Hvordan tror du da at prosjektet vi snakker om her vil passe inn i den settingen, i det fremtidsbildet?

― Det leverer jo egentlig på akkurat de to punktene. Det leverer en løsning hvor du får turister og spesielt de som har vært definert i overturisme til å ankomme i en hub utenfor byen hvor du kan styre kapasitet på en helt annen måte og ta hensyn til de som bor i byen i større grad enn nødvendigvis bare turistene og finne et bedre samspill mellom nettopp de to du skal ta hensyn til.

― Også blir det også en mulighet til å ta turistene ut i fjordlandskapet ved bruk av mer miljøteknologiske transportmidler; hydrogen, eller ammoniakk, eller el-løsninger knyttet opp til båter som da kan transportere turisten rett ut i fjordene, og ikke nødvendigvis fra byene og ut til fjordene. Så på den måten opplever jeg dette som den moderne fremtidsmessige måten å tenke reiseliv på i forhold til det å sørge for at man har kontroll på kravene og bygge opp en kritisk stor nok masse til at det blir lønnsomt.