Daily Archives :

tirsdag, mai 19, 2020

Presentasjon av Kildn

Presentasjon av Kildn 1920 1080 admin_kilden

Vil bygge verdens første nullutslippshavn

Vil bygge verdens første nullutslippshavn 2560 1409 admin_kilden

Pressemelding. Bergen. 19. mai 2020

Verdens første nullutslippshavn kan stå klar allerede i 2026. Målet er at den nye havnen, Kildn, utenfor Bergen blir selvforsynt med fornybar energi og skal skape hundrevis av nye, grønne arbeidsplasser.

Havneprosjektet ble for første gang lansert tirsdag 19. mai fra Grieghallen i Bergen. Store, veletablerte aktører stiller seg bak det ambisiøse havneprosjektet.

– Målet er å bygge verdens første nullutslippshavn for internasjonal, nasjonal og lokal passasjertrafikk i Eidsvika på Askøy, utenfor Bergen. Havnen blir den første av sitt slag, og vil fungere som snuhavn for cruiseskip, samt hjemmehavn for fjordturisme og for den regionale blå bybanen. Nå ser vi frem til gode diskusjoner om hvordan visjonen kan bli virkelighet, sier Filip Rygg, daglig leder i Rexir Holding.

Rådgiverselskapet COWI har utviklet visjonsstudien på vegne av investeringsselskapet Tertnes Holding. Eiendomsselskapet Rexir har fått i oppgave å videreutvikle prosjektet. Selskapene har en sterk lokal forankring og en lang historie med å skape aktivitet og nye arbeidsplasser i regionen.

Krystallklar politisk bestilling

I 2018 vedtok Stortinget at alle turist- og cruiseskip skal seile fossilfritt i fjordene på Vestlandet senest innen 2026. Regjeringen har som mål å etablere utslippsfrie havner innen 2030 i sin handlingsplan for grønn skipsfart.

– Den politiske bestillingen er krystallklar. For at skipstrafikken og reiselivet på Vestlandet skal utvikle seg videre, må klimabelastningen reduseres betraktelig. Våre planer vil muliggjøre og legge til rette for en ønsket, bærekraftig utvikling av skipstrafikken og reiselivet i regionen, og samtidig bidra til å skape hundrevis av nye arbeidsplasser, forteller Rygg.

Kommuneplanen for Bergen fastslår at man skal strekke seg etter en 50 prosent reduksjon i klimagassene innen 2030. Vy Fjord1 Reiseliv går allerede fra mars 2020 på hybridløsninger, og vil fra nyttår bli drevet elektrisk og utslippsfritt.

Første i sitt slag med fornybare energiløsninger

Ambisjonen er å bygge den første nullutslippshavnen som både lagrer, produserer og bruker egen energi, som bidrar til å belaste strømnettet minst mulig.  Nullutslippshavnen vil utvikle en 1,3 kilometer lang kaifront hvor cruiseskip, frakteskip og hurtigbåter kan legge til og få det de trenger av fossilfri energi, det være seg el-løsninger, hydrogen eller ammoniakk.

I praksis handler dette om å utvikle en energihub med landstrøm, energilagring ved bruk av batteriteknologi, solcellepaneler og bruk av termisk energi.

– Energiløsningene vil sørge for nok effekt til landstrøm og lademuligheter for sjøgående transport, slik at vi belaster strømnettet minimalt. Kildn vil slik kunne gjøre det grønne skiftet for skipstrafikken mulig. Vi vil stille krav om utslippsfri inn-og utseiling for større cruiseskip. Å bygge en ny havn der dette er planlagt fra start, er en helt unik mulighet. Det finnes ikke noe liknende i dag, sier Rygg.

Dette er tenkt gjennomført ved å balansere optimal utnyttelse fra fire forskjellige mulige fornybare energikilder:

  1. Termisk energi hentet fra 100 meters dyp i sjøen som sørger for å dekke kjølebehovet ved å varmeveksle sjøvannet med ferskvann som kjøles ned og distribueres rundt på anlegget.
  2. Solcellepaneler som dekker ca. 23.000m2 av takets flate vil dekke et betydelig energibehov i anlegget.
  3. Batterilagring i fjell som sørger for supplerende effekt til landstrøm. Det bidrar til å redusere behovet for strøm fra kraftnettet på Askøy.
  4. Saltvannpumpekraftverk hvor energi benyttes til å pumpe vann opp i store høyder når en kan bruke effekt og energi, for så å slippe vannet ut gjennom en turbin når en har behov for effekt og energi. Samme prinsipp som for batteri, og vil også bygges inne i fjell.

Hjemmehavn for den blå bybanen

Området ligger strategisk plassert i innseglingen til Bergen, og kan bli en sentral brikke i blå bybane som ladestasjon og et knutepunkt som kobler Bergen, Flesland og den nye havna på Ågotnes. Initiativtakerne mener at havneanlegget kan forsyne fem store cruiseskip, samt en flåte av elektriske hurtigbåter som utgjør kollektivtrafikken for en blå bybane som betjener Bergensregionen.

– I stedet for at cruiseskipene må inn til Bergen, så kan noen av de legge til på Askøy. Der får de alle nødvendige forsyninger og lader batteriene. Passasjerene fraktes til og fra Bergen, Flesland eller fjordene med et rutenett av elektriske hurtigbåter, også kjent som den blå bybanen, sier Rygg.

Grønt tak og økt tilgjengelighet

Den grønne havna vil bli bygget på en del av øya hvor det ikke er beboere. Området er kupert og vanskelig tilgjengelig med loddrett fjell ned i sjøen. Området er i dag i liten grad tilrettelagt og brukt som turområde. Bygget er tegnet inn i formasjonen i landskapet. Hovedbygget vil koble terreng i nord med terreng og sjøfronten i sør ved å etablere et grønt tak hvor man kan gå.

– Vi har sett på hvordan Kildn kan gli mest mulig naturlig inn i terrenget. Alle naturområder er sårbare og vi er opptatt av å bevare mest mulig natur. Eksisterende rekreasjonsmuligheter vil bedres med økt tilgjengelighet og universell utforming. Det vil sikres og tilføres egne aktivitetsmuligheter inne i Eidsvika. Men her vil vi være opptatt av å få gjort grundige økologiske utredninger og få innspill fra fagmiljøer og innbyggerne på Askøy i en reguleringsprosess, sier Rygg.

Kildn er tegnet inn med nye utkikkspunkter, tilrettelagt arkitektur og et grønt «operatak» som en del av et nytt friområde for de turglade på Askøy.

Sikrer inntekter og arbeidsplasser

Bergen er i dag den største anløpshavnen for cruiseskip i Norge, og fjordturismen genererer betydelige inntekter for næringslivet i regionen. Samtidig har kommunen besluttet å redusere antall cruiseskip til Bergen sentrum fra åtte til tre anløp per dag. Dette krever en ny løsning.

– Som snuhavn for cruiseskip kan Kildn fungere som en komplementærhavn til Bergen Havn. Dette vil være et viktig tilskudd for å sikre at Bergensregionen har kapasitet og fleksibilitet til å ta imot den forventede økningen i fjordturismen og cruisereisende i regionen, fortsetter Rygg.

 

Mulighetene i området er store og Rygg ser for seg en videreutvikling med både undersjøisk restaurant, hotell- og konferansevirksomhet, forskning og annen virksomhet knyttet til energi- og destinasjonssektoren.

Havnen vil også ha et potensiale til å bli en destinasjon i seg selv. Planene kan få store ringvirkninger for hele regionen, og det handler ikke bare om nye arbeidsplasser på Askøy og resten av regionen. Han mener at Bergensregionen, med Askøy i spissen, kan ta en ledende bærekraftsposisjon i verden.

– Mulighetene en slik nullutslippshavn byr på er enorme på verdensbasis. Ikke bare vil det kunne bidra til en elektrifisering av skipstrafikken og reiselivet, det vil også muliggjøre en grønn utvikling av hele regionen, samtidig som det kan gjøre oss attraktive for andre næringer, sier Rygg.

Grønn vekstkommune langs sjøen

Kildn er lokalisert i Askøy kommune. Dette er en kommune som har et uttrykt politisk mål om å styrke persontrafikk til sjøs. Kommunen ønsker å stimulere til bruk av fornybare og

alternative energikilder. Videre ønsker kommunen etablering av ny og grønn næring, samt

grønne arbeidsplasser.

– Dette er sentrale mål som Kildn ønsker å ivareta. Men dette skjer ikke av seg selv, og krever en langsiktig satsning fra de ulike aktørene som involveres i det videre utviklingsløpet. Et prosjekt som Kildn vil være en sterk bidragsyter til å nå de politiske ambisjonene om grønn vekst i kommunen, sier Rygg.

Ikke bekymret for cruisenæringen

Næringslivet i Bergen ville gå glipp av inntil 750 millioner kroner dersom sommersesongen ble avblåst på grunn av korona-pandemien, viste en analyse fra Menon Economics fra april i år.

– Noen har jo spurt oss om tiden er riktig for å lansere et nytt havneprosjekt nå. Men vi jobber langsiktig. Vi vil sikkert lære mye av pandemien, som vi skal ta med oss i utviklingen av den nye havna. Samtidig har vi lyttet til cruisenæringen og reiselivet i Norge og internasjonalt, og selv om usikkerheten er stor for hvordan dette vil påvirke næringen, så er alle vi har snakket med allerede i gang med å tilpasse seg den nye hverdagen. Det investeres i å imøtegå den grønne omstillingen, og også her tror vi at Kildn vil kunne spille en viktig rolle. Jeg er ikke bekymret, sier Rygg.

Ifølge en undersøkelse utført av Innovasjon Norge, legger cruiseturister igjen 1,8 mrd. kroner gjennom sommersesongen i Norge.

Fra visjon til virkelighet

– Visjoner er alle prosjekters grunnstein. Bybanen og Bergensbanen begynte også som visjoner. Ja, dette er ambisiøst, men vi mener i aller høyeste grad alvor med at det er realiserbart. Det er helt avgjørende at dette blir et bærekraftig prosjekt, ellers er det ikke aktuelt for oss å gjennomføre det. For å i det hele tatt få realisert en ny havn, er et grønt og fremtidsrettet prosjekt nødvendig og en betingelse fra lokale og nasjonale myndigheter. Vi har ikke alle svar klare ennå, men vi mener vi har et godt utgangspunkt å diskutere ut ifra. Kildn er et direkte svar på ønsket utvikling, så får vi se om det er politisk vilje til å utrede prosjektet videre. Vi står klare, avslutter Rygg.

Om havnen

  • Samlet areal grunnflate kaifundament på 95 000m2 og offentlig tilgjengelige plasser på 55 000m2
  • Kapasitet til å motta nærmere 20 000 cruiseturister daglig.
  • Produserer, lagrer og distribuerer egen energi ved hjelp av utbygging av solceller, batteriteknologi til lagring og termisk energi hentet fra 100 meter havdyp.
  • Energiløsningene vil sørge for nok effekt til landstrøm og lademuligheter for sjøgående transport.
  • Vil bestå av hotell, kafeer, restauranter og servicefunksjoner knyttet til sjøfart og energisektor.
  • Initiativtaker til prosjektet er Tertnes Holding AS, og eiendommen vil bli videre utviklet av eiendomsselskapet Rexir Holding.
  • COWI har utviklet visjonsstudiet Kildn
  • Prosjektet finansieres gjennom en partnerskapsmodell mellom aktørene.
  • EY jobber med å utvikle ulike forretningsmodeller for prosjektet.

Kontakt
Filip Rygg, Daglig leder Rexir Holding, Tlf: 91849610, fr@rexir.no

INTERVJU MED FJORD TOURS-DIREKTØR

INTERVJU MED FJORD TOURS-DIREKTØR 2560 1440 admin_kilden

INTERVJU MED FJORD TOURS-DIREKTØR KRISTIAN JØRGENSEN

 I forbindelse med lanseringen av Kildn, ba vi administrerende direktør i Fjord Tours Group, Kristian Jørgensen, om å dele sine refleksjoner rundt prosjektet og det han har fått presentert så langt.

Som ekspert på reiseliv, har du mange års erfaring fra reiselivsbransjen. Hva er dine første reaksjoner etter denne presentasjonen?

― Jeg må si jeg er utrolig imponert. Tenk å få et så spennende, stort og banebrytende prosjekt inn i Bergen, på Vestlandet og i Norge, for den saks skyld. Jeg har virkelig troen på dette her.

Men vi er jo i litt spesielle tider. Vi er inne i en krise for reiselivsbransjen, i hvert fall kortsiktig, med koronavirus og det som skjer nå. Hva er ditt fremtidsbilde?

― Reiselivet vil i utgangspunktet kanskje bruke et år eller to på å komme tilbake igjen. Reiselivet kommer til å ha en vekst i årene fremover som er ganske kolossal. Kun syv prosent av kinesere har fått pass så langt. De skal opp på 25 prosent i løpet av de neste 5-6 årene. Det representerer verdens største reiselivsmarked bare der. Reiselivet er verdens største næring, og er også den næringen som kommer til å vokse mest i årene fremover. Korona vil bremse farten noe, men vi vil ta det igjen i løpet av to til tre år.

Men vil det vi ser i fremtiden se annerledes ut?

― Jeg tror kravene til hvordan reiselivet skal se ut, får et paradigmeskifte. Vi kommer til å oppleve et behov for å tenke annerledes spesielt på to områder. Jeg tror mange destinasjoner velger å utfordre dilemmaene de har sett i forhold til overturisme. Bare Venezia har sagt at de ikke nødvendigvis vil ta inn cruiseskip på samme måte som de har gjort før, og jeg tror også at på miljøsiden vil det settes større krav til at reiselivet leverer mer miljøvennlige løsninger. Det er en næring i dag som leverer cirka åtte prosent av verdens utslipp og i fremtiden vil vokse til 15 prosent. Men hvor man nå etter koronakrisen sier at dette vil bli annerledes.

Hvordan tror du da at prosjektet vi snakker om her vil passe inn i den settingen, i det fremtidsbildet?

― Det leverer jo egentlig på akkurat de to punktene. Det leverer en løsning hvor du får turister og spesielt de som har vært definert i overturisme til å ankomme i en hub utenfor byen hvor du kan styre kapasitet på en helt annen måte og ta hensyn til de som bor i byen i større grad enn nødvendigvis bare turistene og finne et bedre samspill mellom nettopp de to du skal ta hensyn til.

― Også blir det også en mulighet til å ta turistene ut i fjordlandskapet ved bruk av mer miljøteknologiske transportmidler; hydrogen, eller ammoniakk, eller el-løsninger knyttet opp til båter som da kan transportere turisten rett ut i fjordene, og ikke nødvendigvis fra byene og ut til fjordene. Så på den måten opplever jeg dette som den moderne fremtidsmessige måten å tenke reiseliv på i forhold til det å sørge for at man har kontroll på kravene og bygge opp en kritisk stor nok masse til at det blir lønnsomt.